Svanemerket og regnskog

Svanemerket gjør det enklere for norske forbrukere å unngå produkter med sårbare, tropiske treslag. Her er spørsmål og svar om Svanemerket og regnskog.

Luftfoto av Amazonas
Svanemerket gjør det enklere for norske forbrukere å unngå produkter med sårbare, tropiske treslag. Foto: GettyImages

Hvordan ser Svanemerket på regnskog?

Regnskogene er jordas biologiske bibliotek. Selv om de bare dekker seks prosent av jordas overflate, lever mellom 50 og 90 prosent av alt plante- og dyreliv her. Men biblioteket står i brann: Hvert andre sekund ødelegges regnskog på størrelse med en fotballbane. Skogen viker plass for beiteområder for kveg, palmeoljeplantasjer eller tømmerhugst.

Dette truer ikke bare det biologiske mangfoldet, men bidrar også sterkt til klimaproblemet. Verdens regnskoger lagrer rundt 650 milliarder tonn karbondioksid. Det er mer karbon enn det er i jordas atmosfære. Når skogene blir hugget eller brent ned, slippes klimagassen ut. Avskogingen skaper like mye klimagassutslipp som alle verdens biler gjør til sammen.

Klimakampen står ikke bare under eviggrønne trekroner i Amazonas; vi kjemper den selv, hver eneste dag, i dagligvare­butikken og parfymeriet, i byggevarehuset og hos reisebyrået. Alle de små hverdagsvalgene har faktisk stor betydning, men får lite oppmerksomhet.

Når vi kjøper møbler, hyller og skap, gulv, byggematerialer, skrive- eller dopapir kan vi velge produkt som er laga av tre fra bærekraftig skog. Dermed bidrar vi ikke til enda mer avskoging og ubalanse. Svanemerka varer er sånn.

Finnes det tre fra sårbare, tropiske treslag i svanemerkede produkter på det norske markedet?

Nei.

Hvilke krav stiller Svanemerket til skog?

Svanemerket legger vekt på at skogen skal drives bærekraftig. Derfor stiller vi strenge krav til hvordan trevirket blir tatt ut av skogen, og krever sertifisering og sporbarhet etter sertifiseringsordningene FSC og PEFC.

I tillegg har vi en liste over treslag som ikke er tillatt å bruke i svanemerkede treprodukter . Listen er basert på informasjon fra tre kilder: IUCN er den internasjonal rødliste over truede arter, CITES er en handelsavtale som kontrollerer handel med ville dyr og planter. I tillegg bruker vi Regnskogfondets liste over tropisk tre som omsettes i Norge. Ut fra disse kildene har vi satt sammen en liste over tropiske trearter som vi ikke tillater, og som i praksis utelukker tropisk trevirke fra svanemerkede treprodukter.

I hvilke svanemerkede produkter er det tre?

18 produktgrupper i Svanemerkets system inneholder tre: Biodrivstoff, bygningsplater, bake- og matpapir, engangs matemballasje, gulv, holdbart tre, bind og bleier, hus, kopi- og trykkpapir, leker, møbler, kjøkken- og baderomsinnredninger, trepellets, kontor- og hobbyartikler, konvolutter, papirlommetørklær, servietter, utemøbler og uteleker, vinduer.

Finnes det svanemerkede alternativer til tropisk tre?

Ja, for eksempel Kebony og Accoya. Begge er giftfrie, bærekraftige og vedlikeholdsfrie alternativ til tropisk trevirke. Se hele oversikten via lenken under.

Er det palmeolje i svanemerkede lys?

Nei, det er ikke palmeolje i dagens svanemerkede lys. Svanemerket forbyr dette eksplisitt.

Er det palmeolje i svanemerket drivstoff?

Nei, det er ikke palmeolje i svanemerket drivstoff. Svanemerket forbyr dette eksplisitt.

Er det palmeolje i svanemerkede hudpleieprodukter og vaskemidler?

Kjemiske produkter, som for eksempel kosmetikk og vaskemidler, er stoffblandinger der mange kjemikalier med ulik funksjon er blandet til et produkt. Denne miksen kan komme fra mange ulike kilder og underleverandører, og Svanemerket krever da erklæringer og data fra hver enkelt kjemikalieprodusent før de kan bli merket. Disse kjemikaliene er igjen produsert av råvarer som enten kan være fornybare – dvs vegetabilske oljer som palmeolje, soya, raps og andre – eller ikke fornybare petroleumsprodukter.

I de fleste produktgrupper forsøker Svanemerket å sette krav om at fornybare råvarer skal foretrekkes så langt som det er mulig, da dette er best for miljøet på lang sikt. Det er imidlertid mange utfordringer med dette også – ikke minst brenningen av regnskog som i dag skjer for å etablere palmeoljeplantasjer.

I kosmetikk og andre kjemisk-tekniske produkter har vi hittil valgt å ikke sette et eksplisitt krav om fornybare råvarer til kjemikalieproduksjonen, fordi dette veldig ofte fører til bruk av palmeoljebaserte stoffblandinger. Samtidig krever vi at produsentene aktivt skal jobbe for økt bruk av fornybare råvarer, og ved bruk av palmeolje skal denne være sertifisert.

Les mer