Ingen er tjent med en jungel av private sertifiserings- og merkeordninger. Derfor tar Svanemerket nå tak i det økende behovet for forenkling og standardisering. Bare ved å sikre faglig oppdaterte, ambisiøse krav og tydelig merking alle vet hva betyr, unngår vi grønnvasking, skriver direktør i Svanemerket Cathrine Pia Lund i dette innlegget.
Vårt klesforbruk er enormt og behovet for omstilling er prekært. Heldigvis er det nå bevegelse på gang, særlig på forbrukersiden. Ikke bare øker omsetningen av brukte klær, presset på mer miljøvennlige produkter øker stadig. Og dermed øker også forsøkene på grønnvasking av alt fra stoffer til hele kolleksjoner.
I et innlegg 3. juli etterlyser Sigrun Stenseth i selskapet Tise sertifisering av klær som gjør det enklere å finne de mest miljøvennlige plaggene. Stenseth skriver at bare «sertifisering kan stoppe grønnvasking av klær».
Det er vi helt enig i. Men løsningen er ikke nødvendigvis å lage enda en ny merkeordning.
Det er lang vei fra bomullsmark til butikkhylle. Derfor følger Svanemerkets miljøkrav produktet gjennom hele ferden. Som myndighetenes eget verktøy vurderer vår oppdaterte fagavdeling alle relevante miljøproblemer som kan oppstå i produktets livssyklus.
Miljømerking som er løsrevet fra produksjonsprosessen, og som bare tar for seg enkelte deler av den lange verdikjeden, kan fort bli grønnvasking, det også. Et plagg er jo ikke et godt valg bare fordi det har høy slitestyrke, hvis det er fullt av skadelige kjemikalier.
Vi har sett en positiv utvikling i antall svanemerkede klær på det norske markedet de siste årene. Vårt mål er å øke denne andelen, og vi vil gjerne gjøre jobben sammen med klesbransjen, Tise og andre relevante aktører. Kravene til å bli Svanemerket er omfattende.
For oss er det avgjørende at vi ikke bare stiller ambisiøse krav, men at vi også jobber systematisk med dokumentasjon og kontroll. Derfor gjør vi alltid kontrollbesøk på produksjonsstedet, uansett hvor det er i verden. Med økt takt på den grønne omstillingen må også endringer fases inn raskere enn før. Derfor reviderer vi samtlige miljøkrav opp mot ny kunnskap i snitt hvert fjerde år. Når det gjelder klær og andre tekstiler er vi nå helt i sluttfasen på en slik revisjon. De nye kravene vil få konsekvenser for hvilke produkter som fortsatt kan bære Svanemerket, og hvilke nye som kvalifiserer til kunne bruke det.
Kvalitet er et av områdene det kommer størst endringer på i Svanemerkets nye miljøkrav. Både krymping, fargeforandringer, rivestyrke, trekkstyrke, sømstyrke, glidning langs søm og slitestyrke er blant de mange kvalitetskravene Svanemerket stiller. De nye kravene dekker mye av det Stenseth har bruk for i sin virksomhet.
Levetidsmarkering for klesplagg står også høyt på vår agenda. Dette er en utfordring som ikke er løst ennå. Som vi alle vet avhenger levetiden av hvordan du bruker plagget, hvor ofte du vasker det, hvor hardt du sliter på det. Vårt håp er at det utvikles en anerkjent metode for beregning av levetid, slik at vi kan ta den med i våre faglige vurderinger ved neste revisjon.
For forbrukerne kan det være vanskelig å ta de riktige valgene. Miljø- og klimakravene strammes raskere inn i tråd med både Paris-avtalen og andre internasjonale rammeverk, og behovet for tydelig merking og forenkling er stort. Der spiller Svanemerket en nøkkelrolle, både for å unngå grønnvasking og misfarging. Vi håper derfor at våre nylig reviderte krav til svanemerking av klær svarer ut noen av de utfordringene Tise klokelig påpeker.
Innlegget ble publisert i Dagens Næringsliv 9. juli 2021.