Spørsmål og svar om svanemerket e-handelstransport

Netthandelen har vokst mye det siste tiåret. Når vi velger levering for det vi har handlet på nettet, velger vi også transportør. Å kutte klimagassutslipp fra transportsektoren ekstremt viktig, derfor legger kravene stor vekt på energieffektivitet, drivstoff og elektrifisering av kjøretøy.

Bærekraftsbegrepet inkluderer også sosiale spørsmål, derfor er ansettelsesforhold og arbeidsvilkår for personene som utfører transporten også sentrale tema. I tillegg møter forbrukene ofte uklare og uverifiserte miljøpåstander for netthandelsleveranser når de skal velge levering i nettbutikken.

Dette er de viktigste årsakene til at Nordisk Miljømerking har utviklet svanemerking for et helt nytt område; netthandelstransport. Målet er å veilede forbrukere i Norden til et troverdig og mer bærekraftig leveringsvalg gjennom Nordens offisielle miljømerke.

Forbrukere som handler på nett må kunne velge et svanemerket leveringsalternativ i kassen. Svanemerket netthandelstransport dekker transport av pakken fra nettbutikkens siste lager helt til forbruker, d.v.s. både langtransportene (linehaul) og sistemilstransportene (last mile) (se figuren under). Pakken kan leveres til pakkeformidler, pakkeboks eller til forbrukeren hjemme. Se illustrasjonen nederst på siden.

Når netthandelens siste lager finnes utenfor landet der lisensinnehaveren tilbyr svanemerket leveranse, kan det forekomme at lisensinnehaveren verken selv eller gjennom underleverandør har mulighet til å gjennomføre den første deltransporten. I slike tilfeller omfatter merkingen transportene fra lisensinnehaverens første mottaks-terminal og til forbrukeren. Derfor skal det være tydelig i check-outen i nettbutikken at det er leveransen i det aktuelle landet som er svanemerket.

Svanemerket er et type 1 miljømerke. Det betyr at miljøkravene er livssyklusbaserte og har en helhetlig tilnærming til både klima, energieffektivitet og sosiale forhold for sjåfører. Det er i alt 20 krav til nettverket av netthandelstransport på hovedsakelig følgende to områder:

Klima- og effektivitetskrav med fokus på:

• Høy andel elektrifisert transport eller kjøretøy som bruker fornybart drivstoff.
• Energieffektivisering i transportnettet.
• Klimapåvirkning som må forbedres i løpet av kriterienes gyldighetsperiode.
• At fornybart drivstoff må produseres av bærekraftige råvarer.
• At bilparken skal bli mer bærekraftig på lang sikt.

Sosiale krav til:

• Ansettelsesforhold i tråd med det arbeidslivets parter har avtalt gjennom tariffavtaler, eller vilkår på nivå med dette.
• Forebyggende trafikksikkerhetsarbeid.

Kravene kontrolleres av Nordisk Miljømerking, som jobber uavhengig av bransje og økonomiske interesser. Kravene skjerpes jevnlig og er alltid strengere enn eksisterende regler og lover.

Ved at den svanemerkede leveransen har vist at den oppfyller kravene til:

• Redusert klimapåvirkning som også må forbedres over tid og ved at kravene stimulerer til fossilfri hjemlevering.
• Gradvis økende andel fornybart drivstoff. Samtidig skal det fornybare drivstoffet ikke inneholde palmeolje eller PFAD. (Gjelder bare i Norge, Sverige og Danmark)
• Redusert energiforbruk i transportnettet.
• En god standard på eksisterende kjøretøypark og å velge bærekraftige kjøretøy som el-, hydrogen- og biogasskjøretøyer ved nyinnkjøp fremover.
• Fremmer bedre arbeidsforhold utover nasjonale arbeidsrettslige standarder.
• Mer tid til å optimalisere logistikksystemet ved å begrense leveringer samme dag.

Svanemerket krever trygge og gode arbeidsforhold ved at sjåfører skal tilbys tariffavtale, eller at lønn, ferie, arbeidstid og forsikring inkludert avtalefestet pensjon minst er på tariffnivå.

Kriteriene inneholder også krav til forebyggende trafikksikkerhetsarbeid. I tillegg er det omfattende krav til forebyggende arbeid mot kriminalitet i arbeidslivet i den helt uregulerte varebilsektoren i Norge.

• Lokale og regionale hjemleveringer som bare leverer varer hjem til kundene (sistemilstransport) fra for eksempel dagligvarebutikker eller restauranter.
• De innkommende transportene til e-handlerens lager (inngående transport) fordi rettighetshaver ikke har kontroll over disse.
• Dør-til-dør-tjenester eller dedikerte budleveranser.
• Private turer for å hente netthandelsproduktet fra en agent eller i en pakkeboks.

Merkingen vil være godt synlig i utsjekkingen og vil hete «svanemerket leveranse» sammen med Svanemerkets merke/logo.

Merket med tilhørende tekst skal plasseres slik at det tydelig forstås at det er leveringsalternativet som er svanemerket og ikke hele transport/logistikkbedriften, heller ikke netthandelsbedriften eller selve produktet som er svanemerket.

Forbrukeren vil motta mer informasjon i e-postene eller tekstmeldingene som transportøren sender etter at kjøpet er gjennomført.

Transport- og logistikkselskapene som tilbyr transporttjenester (frakt eller levering) rettet mot forbrukere i kassene til netthandelsbedrifter kan søke om å bli lisensinnehavere. Dersom de oppfyller kravene i kriteriedokumentet, kan de tilby svanemerket levering til netthandelsbedriftene og til slutt til forbrukeren.

Nei. Svanemerket dekker hele det nasjonale nettverket av netthandelstransporter til én aktør. En aktør trenger ikke dekke hele landet for å bli lisensinnehaver, det er nok å ha en dekningsgrad på minst 50 % av landets innbyggere, men en aktørs nettverk/system kan ikke deles opp i mindre biter som er miljømerket.

Et annet viktig prinsipp er at en lisensinnehaver skal stå for både langdistanse (linjetransport) og levering til kunden (last mile transport).

Ja, det er en sammenheng mellom Fair Transport Sweden, som er godsbransjens bærekraftsertifisering, og Bra Miljöval, som finnes i Sverige og dekker lokal godstransport. For å gjøre det enklere og skape mindre administrasjon for transport- og logistikkbedriften er det en harmonisering mellom sertifiseringssystemene.

Dessverre er det ikke mulig å stille effektive krav til returer. Mengden returer er hovedsakelig påvirket av din og min kjøpsatferd. Netthandelsbedrifter kan gjøre mye for å redusere unødvendig retur, som å ta betalt for returtransport, ha klare størrelsesspesifikasjoner og utestenge de få forbrukerne som systematisk misbruker returretten. Mange netthandelsbedrifter i Norden jobber aktivt med slike problemstillinger.

Netthandel skiller seg fra detaljhandel fordi varer ofte fraktes direkte fra lager til sluttforbruker og ikke via butikk. Det betyr at forbrukeren ikke bare får emballasjen rundt selve produktet, men også transportemballasjen (sekundæremballasje), som igjen øker ressursbruken og avfallsmengdene. Effektiv pakking av en vare som er kjøpt på nettet er en viktig forutsetning for et godt fyllingsnivå i bilene. Det er imidlertid nettbutikken som bestemmer emballasjen og som pakker før transport. Men et av Svanemerkets krav skaper økonomiske insentiver til å effektivisere emballasjen og redusere luftmengden i transportemballasjen.

Fornybart drivstoff (biodrivstoff) reduserer klimabelastningen sammenlignet med fossilt brensel. Særlig dersom det er basert på restprodukter, noe som gir drivstoffet svært lav klimabelastning. Samtidig kan fornybare råvarer i drivstoff også ha negativ innvirkning på klima, biologisk mangfold og jordforhold i landene der råvaren produseres. Fra et livssyklusperspektiv kan de fornybare råvarene derfor være både virkelig gode, men også virkelig dårlige miljøvalg.

For at selve klimagevinsten skal bli reell og biodrivstoffproduksjonen ikke skal konkurrere med mat- og fôrdyrking, er det minimumskrav til klimaytelse i det europeiske fornybardirektivet (REDII).

I fornybardirektivet er det innført nye ambisiøse krav som gradvis skal fase ut råvarer med såkalt høy ILUC-risiko (ILUC = Indirect Land Use Change). I Svanemerkets kriterier forbys disse råvarene allerede nå. Foreløpig vurderer EU kun primær palmeolje som en råvare med høy ILUC-risiko. Når det gjelder bi-produktet PFAD fra palmeoljeproduksjon, håndteres den ulikt i de nordiske landene. I disse kriteriene for svanemerking harmoniserer Nordisk Miljømerking med nasjonale vurderinger av PFAD. For Sverige, Danmark og Norge innebærer det at PFAD klassifiseres som en råvare med høy ILUC-risiko. I Finland er dette ikke tilfelle. Kriteriene forbyr med andre ord palmeolje og PFAD i Sverige, Danmark og Norge (95 %). I Finland forbys palmeolje. Dette kompenseres gjennom strengere krav på andre områder for Finlands del.

Det er ikke mulig å sette krav til bærekraftige råvarer i fornybart drivstoff i Finland fordi de, i motsetning til andre land i EU, fortsatt klassifiserer PFAD som et restprodukt (og ikke et biprodukt). Det er heller ikke etablert noe massebalansesystem på det finske markedet. For at svanemerket netthandelstransport ikke skal føre til økt etterspørsel etter PFAD i Finland, gjelder delvis andre krav. Kravet om andel fornybar energi gjelder ikke i det hele tatt for finske selskaper. Dette kompenseres av at kravene til kjøretøyparker, nyinvesteringer i kjøretøy og hjemlevering er tilpasset til å være ekstra kjøring for aktører i Finland.

For å konsumere bærekraftig bør alle spørre seg selv før en kjøpsbeslutning: Kan jeg reparere det jeg allerede har? Må jeg kjøpe en ny? Hvis svaret er «ja», velg miljømerket for redusert påvirkning på miljøet. Og nå er det også mulighet for å velge et miljømerket leveringsalternativ når nordiske forbrukere handler på nettet.