Når regjeringen legger siste hånd på statsbudsjettet, må de ta Riksrevisjonens kritikk av klimaarbeidet på alvor.
Kronikk først publisert 7.oktober 2024 i Altinget.
For et knapt halvår siden leverte riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ramsalt kritikk av regjeringens arbeid med å kutte klimagassutslipp. Kritikken omhandlet først og fremst manglende systematikk og samordning i klimaarbeidet på tvers av departementene. Et godt, kostnadseffektivt grep er å konkretisere klima- og miljøkrav gjennom fellesføringer.
Samordnet innsats
Fellesføringer er ingen kioskvelter akkurat. Kanskje er det derfor dette verktøyet for statlig styring knapt nevnes i den politiske debatten. Men tydelige fellesføringer er likefullt en velbrukt nøkkel for å samordne regjeringens innsats.
For eksempel: Da finansminister Vedum ønsket å redusere konsulentbruken i offentlige virksomheter, inngikk dette i fellesføringene. Gjennom tydelige føringer ble statlige virksomhetene pålagt å rapportere til regjeringen på dette spesifikke punktet. På samme måte kan regjeringen gjennom fellesføringer konkretisere hvordan offentlig forvaltning skal bidra til å nå Norges klimamål.
Verktøy for grønn planlegging
Vi har gjort en gjennomgang av føringene som departementene gir til en rekke statlige virksomheter. Den viser at dagens føringer omhandler vesentlighetsvurderinger og hvordan virksomheten påvirkes av klimaendringene. Det er bra. Men de gir ingen tydelige mål for hva de offentlige virksomhetene skal oppnå.
Regjeringen bør derfor utforme fellesføringer med klare miljømål, slik at samtlige statlige virksomheter kan planlegge og gjennomføre tiltak innenfor sine ansvarsområder. Fellesføringer skal sikre at alle statlige etater, fra sykehus via Husbanken til Miljødirektoratet følger opp regjeringens viktigste prioriteringer. Som å kutte klimagassutslipp. Men, skal det skje, må fellesføringene bli mer konkrete enn det de er i dag.
Krav til anskaffelser
Riksrevisorens viktigste råd er at departementene samarbeider bedre og gjør det klart hva hver enkelt virksomhet skal bidra med i omstillingen. Om staten krever at alle virksomheter skal bidra til å kutte klimagassutslippene i tråd med Norges omstillingsmål, og rapportere på dette, må alle sette tilsvarende krav til sine anskaffelser.
Hvert år kjøper det offentlige varer og tjenester for ufattelige 740 mrd kroner. Pengesekken omtales gjerne som «den grønne muskelen» og skal brukes aktivt, blant annet ved å stille krav om 30% vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser.
Offentlig etterslep
Regjeringen fastsatte i 2022 et omstillingsmål for Norge: å kutte utslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990. Vårt forslag er at fellesføringene som følger statsbudsjettet for 2025 er i tråd med dette. På den måten vil fellesføringene bidra til å redusere det grønne etterslepet som preger omstillingen av mange offentlige virksomheter og samtidig øke forutsigbarheten for store og små leverandør. Det store norske fellesskapet trenger felles føringer de neste årene.
