Skrekkbilder fra Oslofjorden understreker nok en gang at behovet for flere tiltak, på tvers av sektorer, er stort. Bevaring av fjorden er vårt felles ansvar. Det angår både kommunen, industrien og oss som bor her.
Kronikk først publisert i Moss Avis, 17.mars 2026.
Nylig publiserte Aftenposten skrekkbilder av Oslofjordens tilstand: et hvitt teppe av miljøgifter ligger som smurt over hele havbunnen. Ingen fisker. Ingen planter. Ikke noe liv. Bare et utrolig trist syn. Da seniorforsker Anette Engesmo i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) fikk spørsmålet om hun ville badet der, svarte hun kontant: Nei.
Økokrim melder samtidig om 80 miljøkriminalitetssaker, kanskje flere, i 2025. Alle forverrer tilstanden i Oslofjorden.
Dette er ikke første gang det slås alarm om tilstanden i fjorden, og det burde bekymre oss alle, og spesielt oss i Moss med fjorden som nærmeste nabo.
Behovet for flere tiltak på tvers av sektorer er stort.
Oslofjorden er under sterkt press
Forskning fra NIVA viser at enkelte steder kan havbunnen bestå av inntil tre prosent mikroplast. Mikroplast kan være skadelig for både helse og miljø, både fordi bitene er så små at de er vanskelige å hindre spredning av, fordi de ikke brytes ned, og fordi de kan frakte skadelige kjemikalier inn i kroppene til både dyr og mennesker.
En god del av mikroplasten kommer fra partikler som slites av bildekk og samler seg i brøytesnøen langs veiene gjennom vinteren. Når snøen smelter, følger mye av dette vannet videre ut i vassdrag og fjorden.
Det finnes løsninger
I Oslo har kommunen i flere år brukt et snøsmelteanlegg som renser brøytesnø før vannet slippes ut i fjorden. Slike tiltak får altfor lite oppmerksomhet, og vi trenger flere av dem. Behovet for flere tiltak på tvers av sektorer er stort.
Rundt fjorden ligger det over 100 kommuner. Alle har et ansvar for å begrense forurensningen. Et konkret eksempel til er bilvask. Nå er det høysesong for å vaske bort salt og skitt etter vinteren. For hver vask går det med store mengder drikkevann og sterke vaskekjemikalier. Restene ender til slutt i renseanleggene og i fjorden.
Potensialet er mye større om flere kommuner bruker innkjøpsmakten sin, stiller krav til vaskehaller i sin kommune.
Nylig ble endringer i Lov om offentlige anskaffelser vedtatt, hvor det gjøres klart en gang for alle at det er fullt mulig for kommuner å stille krav om miljømerking. For ja, det er mulig å svanemerke kjøretøyvask. Slike vaskehaller reduserer vann- og kjemikaliebruk betraktelig, stopper tilnærmet all forurensing fra å havne ut i naturen, og renser vannet så godt at det kan brukes om igjen.
Flere aktører gjør det allerede, som Ruter, Innlandstrafikk, Uno-X og Storbilvask 24/7. Potensialet er mye større om flere kommuner bruker innkjøpsmakten sin, stiller krav til vaskehaller i sin kommune.
Hverdagsvalgene betyr noe
Vi som innbyggere har også et ansvar. Mange tenker kanskje ikke så mye over hvor det blir av sjampoen eller kremen når den vaskes av og renner ned i sluket? Men det følger også avløpsvannet, gjennom et sterkt presset renseanlegg, og til slutt ut i vassdrag og fjorden.
Hverdagsvalgene våre betyr noe fordi det er så utrolig mange av dem, og i sum har disse stor betydning for naturen. Men da må det bli enklere å ta bedre miljøvalg, og det må tilrettelegges for at folk kan bruke forbrukermakten sin.
Oslofjorden er en av landsdelens viktigste naturressurser, og et fristed for alle oss som bor rundt den. Hva slags fjordby ønsker vi at Moss skal være i årene fremover? Jeg ønsker meg en badeby full av liv, både over og under vann.
