EUs taksonomi gir oversikt over hva som kan regnes som bærekraftige aktiviteter. Hvilke kriterier bruker de for å avgjøre dette og hvem gjelder taksonomien for? Vi gir deg svaret.
Taksonomi er et annet ord for å klassifisere eller systematisere informasjon. Med andre ord rydder en taksonomi opp i store informasjonsmengder. Ordklasser er et eksempel på en taksonomi: Den rydder opp i alle ordene i språket vårt ved å gruppere dem som substantiv, verb, pronomen osv.
Noe slik trenger vi, tenkte ekspertene i EU, for å få fart på den grønne omstillingen. Når vi ønsker at samfunnet skal utvikle seg i mer bærekraftig retning, må vi sørge for at investeringene som myndigheter og finansaktører gjør bidrar til akkurat det. Og da må vi være enige om hva som egentlig er mer bærekraftig, slik at dette ikke er opp til hver enkelt å bestemme. En felles oversikt gjør det enklere for alle å trekke i samme retning – fram mot målet om et samfunn med lave klimagassutslipp, en sirkulær økonomi og fravær av miljøgifter.
Taksonomiens «plass» i EUs initiativer for grønn omstilling
EUs Green deal er en omfattende strategi som legger føringer for hvordan Europa skal bli en mer bærekraftig region innen 2050. Handlingsplanen for en mer bærekraftig finansnæring er en sentral del av denne strategien, og taksonomien er selve grunnmuren i denne.
EUs taksonomi for bærekraftig virksomhet (EU taxonomy for sustainable activities) er formelt sagt en forordning – et regelverk. Den definerer hva slags økonomiske aktiviteter vi skal regne som bærekraftige, og skal bidra til økt privat investering i økonomiske aktiviteter som bidrar til grønn omstilling i Europa.
Kriterier EUs taksonomi setter for å avgjøre hva som er bærekraftig
For at en økonomisk aktivitet skal kunne kalles miljømessig bærekraftig, må den oppfylle følgende fire vilkår:
- Bidra vesentlig til å oppnå minst av ett av seks definerte miljømål (se under)
- Ikke gjøre vesentlig skade på noen av de andre miljømålene
- Oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold
- Oppfylle tekniske screeningkriterier som EUs kommisjon har fastsatt
Seks langsiktige klima- og miljømål
Taksonomien forholder seg til seks langsiktige europeiske klima- og miljømål:
- Redusere og forebygge klimagassutslipp
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
- Omstilling til en sirkulær økonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
- Forebygging og kontroll av forurensing
- Verne om og restaurere naturmangfold og økosystemer
En aktivitet må bidra vesentlig til minst ett av de seks miljømålene og ikke ha noen betydelig negativ innvirkning på de andre. I tillegg må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.
EUs taksonomi dekker disse sektorene
- Bygg: Bygging, rehabilitering, riving av bygg. Vedlikehold av veier, bruk av sement.
- Produksjon: Plastemballasje, elektriske og elektronisk utstyr, farmasøytiske produkter.
- Energi: Fornybare energikilder, overføring av energi, spesifikke aktiviteter knyttet til atomenergi og gass.
- Informasjonsteknologi: Programvare og konsulentvirksomhet på IT, datadrevne løsninger.
- Skogsdrift: Etablering, bevaring drift og restaurering av skog.
- Tjenester: Salg av reservedeler og second-hand-produkter, tilrettelegging for gjenbruk av produkter og materialer, markedsplasser for handel med produkter til gjenbruk.
- Transport: Nye transporttyper til vanns, i lufta, på veier og på skinner.
- Vannforsyning og behandling av avløpsvann: Tilgjengelighet på vann, urbant avløpsvann, bærekraftige avløpssystemer, fjerning av fosfor fra avløpsvann.
- Krisehåndtering: Naturbaserte løsninger, nødhjelpstjenester i forbindelse med flom etc
Hvem omfattes av EU taksonomien?
Banker, forsikringsselskap og børsnoterte selskaper som har mer enn 500 ansatte eller har en balansesum på minst 20 millioner euro må rapportere etter reglene i taksonomien. Andre selskaper kan rapportere inn dersom de ønsker det.
Når trer EU taksonomien i kraft i Norge?
EU taksonomien begynte å gjelde i Norge fra 1. januar 2023.
