De små valgene vi gjør i hverdagen skjuler større miljøgevinster enn du tror. Vi er så mange forbrukere som gjør de samme valgene igjen og igjen, og selv om hvert enkelt valg ikke løser alle problemer, gir de alle en liten miljøgevinst. Og selv små bidrag blir store når de blir mange nok. Her er noen eksempler på det.
Stearinlys
Mange tror de brenner stearinlys, mens de i virkeligheten har kjøpt lys av parafin, som er laget av fossil olje. Hvis hele det norske forbruket av lys hadde vært svanemerkede lys laget av fornybar stearin, ville vi redusert CO2-utslippene med like mye som å fjerne 21 000 biler fra veiene. Å bruke svanemerkede stearinlys er verdens koseligste klimatiltak!
Bilvask
Norske bilvaskehaller rengjør flere millioner biler i året. Dersom vaskehallen bruker vaskemidler som er laget av hydrokarboner (organiske løsemidler), blir vaskevannet forurenset med 150 mg olje per liter vann. I tillegg fjerner vaskemidlene oljeprodukter fra selve bilen: asfaltnupper, rester av understellsbehandling, veistøv og søl. Resultatet er forurenset vann som bare i begrenset grad blir renset. Dersom all bilvask blir gjort med svanemerkede vaskemidler i stede for oljebaserte reduseres oljeforurensningen med 380 tonn pr år fra vaskehaller i Norge.
I en svanemerket vaskehall blir vaskevannet 90 prosent bedre renset enn i andre vaskehaller, og vannforbruket redusert med mer enn 75 prosent. I tillegg bruker vaskehallen svanemerkede bilpleiemidler, der innholdet av kjemikalier som kan skade helse og miljø er strengt regulert. Dette gjør svanemerkede vaskehaller til det optimale miljøvalget for bilvask.
Bleier
Det er minst 120 000 barn som bruker bleier i Norge til enhver tid. Papirmassen i bleiene kommer fra trær, som lagrer mye CO2 og er en viktig forutsetning for et rikt plante- og dyreliv. Treet blir til cellulose og papir ved at vi koker det. Dette er svært energikrevende, og har dermed også en klimaeffekt. De norske bleiebarna bruker omtrent 500 000 bleier hver dag. 500 000 bleier hver eneste dag i hvert eneste år. Bare her i lille Norge. Det er 182 millioner bleier i året, det. Som havner på dynga til slutt. Valg av bleier er også et miljøvalg. Og i motsetning til valget mellom kull og olje, er det et valg som du og jeg enkelt kan ta.
Hudpleie
Svenske forbrukere bruker 110 tonn kosmetikk og hudpleieprodukter hver dag. Hvis vi forutsetter at det norske forbruket er på samme nivå, bruker vi 56 tonn daglig her. Dermed bruker norske forbrukere 20 440 tonn kosmetikk- og hudpleieprodukter i året. Det meste av disse produktene skyller vi av oss på badet. Derfor er det ikke bare hvordan stoffene påvirker oss og helsa vår som er viktig, men også hvordan kjemikaliene virker når de kommer ut i naturen. Gang på gang leser vi at Miljødirektoratet finner skadelige kjemikalier fra kosmetikk og andre forbrukerprodukter i naturen, for eksempel har de vist at siloksaner fra hudpleieprodukter kan fraktes fra badet ditt og helt opp til Svalbard på én dag. I svanemerkede hudpleieprodukter finner du for ordens skyld ikke siloksaner (D4, D5).
Klær
Hver eneste person i Norge bruker 80 kilo klær hvert år. Det er 400 000 tonn i året til sammen. Nesten halvparten av klærne som selges i Norge er laget av bomull. Opp til 20 000 liter vann er nødvendig for å dyrke 1 kilo bomull. I verste fall sprøytes bomullen 40 ganger i sesongen, med til dels svært giftige sprøytemidler. Hvilke klær vi kjøper, og hvordan de er produsert, er også et miljøvalg.
Velg Ø-merket og Fairtrade
Svanemerket finnes ikke på alle typer produkter, for eksempel sertifiserer vi ikke mat. Du gjør et godt valg om du velger produkter merket med Ø-merket eller Fairtrade. Da bruker du forbrukermakten din til å styrke posisjonen til produsenter som driver økologisk jordbruk og/eller sikrer mer rettferdige og etisk gangbare produksjonsforhold.
