Regjeringen har lansert en ny handlingsplan for et giftfritt miljø. Planen skal styrke innsatsen mot skadelige kjemikalier, med regulering og tiltak som skal redusere kontakten med stoffer vi bør unngå.
Den oppdaterte handlingsplanen berører mange relevante problemstillinger med mål om et giftfritt miljø. Likevel er informasjonen forbrukerne får om kjemikalier fortsatt både fragmentert og lite tilpasset deres behov.
– Det kan ikke være en heldagsjobb å ta gode valg for helse eller miljø. Men når det gjelder kjemikalier, er det nesten umulig. Enten finnes det ikke tilgjengelig informasjon om hvilke stoffer som er brukt i produktet, eller så er informasjonen svært krevende å forstå. Dette må bli enklere, og da er det viktig med alle tiltak som bidrar til å redusere kontakten vår med skadelige stoffer, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket.
Kjemikalier finnes overalt, og selv om de fleste er helt ufarlige, vet vi at mange har alvorlige langtidsvirkninger for både helse og miljø. For eksempel er evighetskjemikaliene PFAS, som får fett, smuss og vann til å prelle av, ofte å finne i alt fra allværsjakker og bakepapir til interiørtekstiler og kosmetikk.
Tidligere i år testet Miljødirektoratet sminke fra ulike nettbutikker og fant PFAS i flere av produktene. Forbrukerrådet fant også helseskadelig stoff da de testet ansiktskremer.
Det kan ikke være en heldagsjobb å ta gode valg for helse eller miljø. Men når det gjelder kjemikalier, er det nesten umulig.
Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket
Mange er bekymret – og forvirret
«Stemmer det at askorbinsyre og sodium benzoate kan danne benzen?» «Kan barnet mitt ta skade av å bade i et plastbasseng?» «Er PEG-32 mikroplast?»
Dette er eksempler på spørsmål Svanemerket får fra forbrukere.
Ifølge en nordisk undersøkelse som Opinion har gjennomført for Svanemerket, er forbrukere særlig opptatt av å unngå skadelige stoffer i produkter til barn, hygiene og kosmetikk. Samtidig oppgir hele 84 prosent at det er vanskelig å vite om produkter inneholder stoffer som kan skade helse eller miljø.
I tillegg flommer markedet over av vage og udokumenterte miljøpåstander. Mange produkter markedsføres som «grønne» eller «naturlige», samtidig mener åtte av ti at virksomheter overdriver hvor miljøvennlige produktene faktisk er.
– Det er helt urealistisk at forbrukere skal sette seg inn i kompliserte ingredienslister. Derfor må markedsføringen være tydelig og troverdig. I tillegg bør man utvise sunn skepsis når man handler, særlig utenfor Norge og EU, fordi lovverket ikke er like strengt der, sier Lund.
– Samtidig må produkter i langt større grad lages med fokus på minst mulig miljøbelastning gjennom hele livssyklusen, fortsetter Lund.
Kontakt
