Statsbudsjettet 2027: Grønn omstilling krever effektive verktøy

Næringslivet og offentlig sektor møter stadig strengere klima- og miljøkrav. Samtidig skjerpes regelverket mot grønnvasking, og forventningene til dokumentasjon øker både fra kunder og forbrukere. Derfor er det essensielt at regjeringen viderefører støtten til Miljømerking Norge i forslag til statsbudsjett for 2027.

– Vi lever i en tid der klima, geopolitikk og økonomi ikke kan behandles som separate utfordringer. Godt miljøarbeid er bra for naturen, effektiv ressursutnyttelse og god beredskap. Nettopp derfor er det viktig at regjeringen prioriterer støtten til Miljømerking Norge og arbeidet med å stimulere til en mer sirkulær økonomi, sier administrerende direktør Cathrine Pia Lund.

Regjeringen tildeler Stiftelsen Miljømerking i Norge 18.49 millioner kroner over statsbudsjettet 2027 for å:

• Stimulere til mer miljøvennlig produksjon og mindre miljøbelastende forbruk.
• Synliggjøre Svanemerket som verktøy for en mer sirkulær og bærekraftig økonomi.
• Utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester, godkjenne produkter for lisensiering og veilede forbrukere og innkjøpere.
• Øke antall miljømerkede varer og tjenester på det norske markedet.
• Informere både forbrukere og profesjonelle innkjøpere om at miljømerkede varer og tjenester er enkle og trygge miljøvalg.

Offentlige anskaffelser er en motor for grønn omstilling 

Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for rundt 864 milliarder i året. Hva som etterspørres og hvordan pengene brukes har stor betydning for hvor raskt norsk næringsliv omstiller seg til mer miljøvennlig produksjon og drift.  

– Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser er ikke lenger bare et spørsmål om samfunnsansvar, men et krav. De påvirker hvilke produkter som utvikles og hvem som vinner anbud. Derfor trenger både innkjøpere og leverandører verktøy som gjør det enklere å formulere, dokumentere og følge opp relevante miljøkrav. Her er potensialet mye større, sier Lund.

Tidligere i år understreket et flertall på Stortinget betydningen av standardiserte, tredjepartssertifiserte miljømerker i offentlige anskaffelser, og ba regjeringen tydeliggjøre i forskrift og veiledning til Lov om offentlige anskaffelser at slike merker kan brukes som dokumentasjon på gode klima- og miljøprestasjoner.

Nye regler gjør dokumentasjon viktigere

Statsbudsjettet legges frem i en tid der virksomheter må tilpasse seg nye regler for miljøkommunikasjon og dokumentasjon. Direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet er på full fart inn i norsk regelverk.

– Forbrukere er lei grønt tomprat, og det er på tide at vi gjør aktivt forskjell på de som kan dokumentere miljøprestasjoner og de som ikke kan det. Når regelverket mot grønnvasking nå skjerpes, blir det enda viktigere med uavhengig dokumentasjon av miljøprestasjoner. Det er kritisk for forbrukere og næringsliv, sier Lund.

Behovet for tydeligere regler gjenspeiles også i befolkningens forventninger. Tall fra Nordic Consumer Sustainability Index 2026 viser at åtte av ti norske forbrukere mener at det kreves ekstra innsats å finne mer miljøvennlige produkter, og like mange mener virksomheter ofte overdriver hvor miljøvennlige produktene deres er. Nær ni av ti mener miljøpåstander bør dokumenteres og forhåndsgodkjennes av en uavhengig tredjepart.