Alle tingene våre kommer fra et sted. En gang var treet i kjøkkenbordet ditt ei stor eik i skogen, og bomullen i jeansen din spirte på en bomullsmark i India. Svanemerket stiller mange krav til råvarefasen av produksjonsprosessen for å bidra til mer bærekraftig ressursbruk – slik at vi bruker ressursene naturen gir oss, men ikke bruker dem opp.
Alt vi lager tingene våre av kommer fra naturen. Vi hugger skog, graver fram metaller fra gruver, høster bomullsplanter etc for å få råvarer til alle de forskjellige produktene vi vil ha. Råvarefasen handler om hvordan det står til med den aktuelle naturressursen: Var hugsten lovlig? Var arbeidsforholdene i gruven ok? Ble bomullen sprøytet med giftstoffer?
«Bærekraft» er et viktig begrep når vi snakker om råvarer. Vi kan bruke av naturressursene, men ikke bruke dem opp. Hvert år bruker vi ressursene til 1,6 jordkloder, og det kan vi ikke fortsette med. Å dempe forbruket og derved hvor mye ressurser vi tar ut fra naturen er derfor svært viktig. Vi må operere innenfor planetens tålegrenser.
Svanemerkets krav fremmer bruk av råvarer som er bærekraftige, fornybare eller resirkulerte – alt for å begrense hvor mye ressurser vi tar ut av naturen.
Noen eksempler på råvarekrav i ulike produktgrupper:
- Bygg: Trevirket i svanemerkede bygg kommer fra bærekraftig skogsdrift. Treet kan ikke komme fra beskyttede områder og skal være sertifisert og sporbart. Visse tresorter kan ikke brukes, som for eksempel sibirsk lerk og mange tropiske arter. Dette er viktig både for FNs bærekraftsmål om ansvarlig forbruk og produksjon, og for målet om at vi skal leve innenfor plantenes tålegrenser.
- Stearinlys: Minst 90 % av råvaren skal være fornybar. Det utelukker parafin, som jo er en fossil råvare. Å bruke fornybare råvarer og ikke fossile er et viktig klimatiltak.
- Tonerkassetter: Skal være laget av gjenbrukte kassetter, dvs at produsenten fyller en brukt kassett med ny farge og selger den igjen. Gjenbruk av ressurser er kjernen i den sirkulære økonomien.
