Er kjemikalier i produkter så mye å bekymre seg for? Det er vel ikke så store mengder det er snakk om?
Det er kjemikalier over alt. I maten vi spiser, i klærne vi har på oss, i alle byggematerialene våre, i elektronikken vår, overalt i naturen, alle steder. Kjemikaliene kommer inn i kroppen vår ved at vi smører dem på oss, puster dem inn eller spiser dem. Babyer får kjemikalier gjennom mors blod mens de er i magen og i morsmelken når de er født.
Ikke alle kjemikaliene utgjør noen fare, men det er en stor utfordring at bruken av kjemikalier øker mye fortere enn den vitenskapelige kunnskapen om dem. Derfor har Svanemerket en føre-var-policy der vi utelukker kjemikalier på begrunnet mistanke om at de kan skade helse og miljø – før den vitenskapelige dokumentasjonen er på plass.
Ikke så store mengder?
Til tross for at det er kjemikalier overalt, og at en del av dem kan skade oss eller naturen, er det sjelden slik at du som vanlig forbruker blir akutt syk av å komme i kontakt med dem. (Unntaket her er selvsagt om du skulle være allergisk mot akkurat det aktuelle stoffet.) For det er jo ikke så store mengder i hvert produkt?
Men dersom vi tenker på alle kjemikaliene vi er i kontakt med i løpet av en dag – eller et liv – blir de samlede mengdene mye større. Og hvordan virker alle de ulike stoffene sammenlagt? Hvilke konsekvenser får den kjemiske miksen?
Cocktail-effekten
Dette refererer vi ofte til som cocktail-effekten: Summen kan bli mer enn delene til sammen. Kjemikalium A har en effekt, mens kjemikalium B har en annen. Men blander vi dem sammen, kan resultatet bli noe helt annet. «1+1=3» sier man ofte for å illustrere dette.
Så faktum er at vi er omgitt av kjemikalier vi vet for lite om hver for seg og samlet sett. Da er det all grunn til å redusere risikoen der vi kan. Det er derfor Svanemerket stiller svært strenge kjemikaliekrav til alle produkter med det offisielle miljømerket.
Stort forbruk = store mengder
Selv om hvert enkelt produkt kanskje ikke inneholder så store mengder skadelige stoffer, blir de samlede mengdene av et helt annet kaliber.
Sjampoen din inneholder sikkert ikke så store mengder siloksaner, men likevel regner Miljødirektoratet med at de norske utslippene av to siloksaner (D4 og D5) i 2019 var på hele 365 tonn. Og det er sikkert ikke mange kilo med bromerte flammehemmere i elektronikken du har hjemme, men likevel slapp vi ut hele 280 tonn bare her i Norge i 2013.
Hvordan blir mengdene hvis vi tenker oss utslippet fra alle land i Norden? I Europa? I verden? Og hvis vi tenker oss et tidsspenn på 5 år? 10 år?
Når vi så tar med i betraktningen at mange av disse stoffene nesten ikke brytes ned i naturen, men blir værende og gjøre skade i mange tiår, blir kjemikaliebruken enda mer betenkelig.
Det eneste fornuftige er å redusere bruken av potensielt skadelige kjemikalier over alt der vi kan. Slik Svanemerket gjør.
