Vet du hva CSRD, Corporate Sustainability Reporting Directive, er og hva det betyr for deg? Her finner du svar.
CSRD, bærekraftsdirektivet, er et direktiv som skal bidra til økt transparens i finansmarkedet og til at næringslivet jobber mer systematisk med å redusere miljøbelastningen sin. EU har tatt mål av seg til å bli et klimanøytralt kontinent innen 2050, og kommer derfor stadig med strategier, planer og direktiver som skal bygge opp under dette. CSRD likestiller bærekraftsrapportering og finansiell rapportering, og stiller med det høyere krav til bærekraftsrapportering enn tidligere.
Svanemerket, som er det offisielle miljømerket i alle de nordiske landene, kan med sin arbeidsmetodikk og fokus på verdikjeden levere verdifull innsikt til bruk i selskapers bærekraftsrapportering.
Hva er CSRD?
CSRD får selskaper til å analysere og sammenfatte sammenhengene mellom deres virksomhet og miljøet rundt, og deretter legge strategier for å redusere belastningen de er ansvarlige for. Et verktøy for å finne ut av dette, er å gjøre en dobbelt vesentlighetsanalyse. Den kartlegger:
- Hvordan virksomheten påvirker klima, miljø og andre faktorer (innenfra-og-ut-analyse)
- Hvordan klima, miljø og andre faktorer påvirker virksomheten (utenfra-og-inn-analyse)
Denne analysen kartlegger de områdene der selskapets virksomhet påvirker omgivelsene mest. Disse områdene skal det så rapporteres i detalj på.
Hvem gjelder CSRD for?
CSRD trådte i kraft 5. januar 2023. De største selskapene må rapportere etter CSRD for regnskapsåret 2024, og publisere resultatet året etter.
Slik skal CSRD utvides
- Fra regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025) skal de nye kravene gjelde for foretak av allmenn interesse (banker, forsikringsforetak og noterte foretak) med over 500 ansatte.
- Fra regnskapsåret 2025 skal reglene gjelde for alle store foretak.
- Fra regnskapsåret 2026 skal reglene også gjelde for små og mellomstore noterte foretak.
CSRD gjelder i første omgang 50 000 bedrifter, i Norge 1200. Imidlertid vil disse selskapene måtte rapportere et stykke ned i sin egen verdikjede, slik at også andre selskaper vil måtte forholde seg til direktivet og bidra til de større bedriftenes rapportering. Det er også viktig å merke seg at fra 2026 må også små og mellomstore børsnoterte selskaper rapportere på denne måten.
Hva er ESRS?
Selskapene skal rapportere gjennom å besvare kravene i relevante kriteriesett. Kriteriesettene kalles European Sustainability Reporting Standards (ESRS). De er CSRD-rapporteringens mest konkrete og detaljerte nivå, og utgjør til sammen 1 144 datapunkter. Vesentlighetsanalysen peker på de områdene som er mest avgjørende for virksomheten, og dermed hvilke kriteriesett virksomheten skal rapportere etter. Med andre ord: Ikke alle virksomheter trenger å rapportere på alt.
Disse standardene hjelper selskapene med å identifisere såkalte IROer, det vil si impacts, risks og opportunities. IROene viser hvor belastningen er, hva som kan forverre den og hvor det er muligheter for forbedring.
12 standarder (ESRS) som brukes i CSRD
- ESRS 1: Generelle krav
- ESRS 2: Generelle rapporteringskrav
Klima og miljø (Environment) - ESRS E1: Klimaendringer
- ESRS E2: Forurensing
- ESRS E3: Vann og marine ressurser
- ESRS E4: Biomangfold og økosystemer
- ESRS E5: Ressursbruk og sirkulær økonomi
Mennesker og samfunn (Social) - ESRS S1: Egen arbeidskraft
- ESRS S2: Arbeidere i verdikjeden
- ESRS S3: Berørte lokalsamfunn
- ESRS S4: Forbrukere og sluttbrukere
Styring (Governance) - ESRS G1: Forretningsadferd
EU jobber også med å utvikle forenklede standarder til små- og mellomstore bedrifter, og også mer bransjespesifikke standarder på sikt.
Her finner du standardene du trenger
EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) er oppnevnt som tekniske rådgivere til Kommisjonen, og utvikler de ulike standardene virksomhetene må bruke når de skal rapportere etter CSRD.
Bruk av Svanemerket til bærekraftsrapportering (CSRD)
Svanemerkets krav hjelper virksomheter som skal sertifisere produktet sitt med å redusere miljøbelastningen som følger av produksjonen. Merkeordningen har helhetlige miljøkrav som dekker hele produktets livssyklus og vurderer hensynet til både klima, natur, kjemikaliebruk og forurensing, samt sirkulær økonomi. Våre metoder for å utvikle miljøkrav gir innsikt og underlag som egner seg godt til arbeid med bærekraftsrapportering.
