EU er i ferd med å stille mye strengere krav til hva som kan kommuniseres som grønt og bærekraftig. «Green claims directive» skal hindre selskaper i å komme med villedende påstander om miljø og bærekraft.
I mars 2023 la Kommisjonen fram et forslag til direktiv om grønnvasking (Green Claims directive). Forslaget supplerer forslaget til direktiv om styrket forbrukermakt i det grønne skiftet ved å gi mer spesifikke regler om miljømerking, i tillegg til et generelt forbud mot villedende reklame.
Green Claims skal regulere miljømarkedsføring, og sikre at miljømerker og påstander er troverdige. Da blir det enklere for forbrukerne å ta bedre informerte valg i kjøpsøyeblikket. Det vil også øke konkurranseevnen til bedrifter som jobber med å utvikle mer bærekraftige produkter.
Mange av dagens miljømerker og miljøpåstander bidrar til grønnvasking
EU-kommisjonens studier dokumenterer at 94 prosent av europeere mener det er viktig å beskytte miljøet. Samtidig viser andre undersøkelser at det likevel er vanskelig å gjøre gode miljøvalg ved kjøp av varer og tjenester. En studie fra 2020 slo fast at mer enn 50 prosent av miljøpåstandene var vage, villedende eller ikke begrunnet, og 40 prosent ikke var underbygget i det hele tatt. Da 232 aktive miljømerker i EU ble gjennomgått, hadde nesten halvparten av dem ingen eller bare en svak verifisering.
Formålet med «Green claims directive»: Å forby grønnvasking
Forslaget skal:
- Gjøre grønne påstander pålitelige, sammenlignbare og etterprøvbare i hele EU
- Beskytte forbrukerne mot grønnvasking
- Bidra til å skape en sirkulær og grønn EU-økonomi ved å gi forbrukerne mulighet til å ta informerte valg i kjøpsøyeblikket
- Bidra til å etablere like konkurransevilkår når det gjelder produkters miljøprestasjon
Forslaget skal sikre at forbrukerne får pålitelig, sammenlignbar og etterprøvbar miljøinformasjon om produkter, og omfatter blant annet: - Tydelige kriterier for hvordan bedrifter skal bevise sine miljøpåstander og miljømerker
- Krav til at påstander og symboler som sier noe om miljø skal kontrolleres av en uavhengig og akkreditert kontrollør
- Nye regler om styring av miljømerkeordninger for å sikre at de er solide, transparente og pålitelige
- Forbud mot vage påstander om miljøeffekt som ikke kan demonstreres og dokumenteres.
- Forbud mot miljøpåstander om hele produktet hvis de bare gjelder deler av produktet.
- Forbud mot symboler og bærekraftsmerker som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller etablert av offentlige myndigheter.
Når vil grønnvaskingsdirektivet tre i kraft?
Forslaget fra EU-kommisjonen behandles nå parallelt i Parlamentet og Rådet. Når Parlamentet og Rådet har sine posisjoner klare, gjennomføres trilogforhandlinger før Kommisjonen formelt vedtar det endelige «Green claims directive». Det er snart valg i EU, og det er usikkert hvorvidt forslaget vil bli ferdig behandlet under dagens Kommisjon og Parlament. Det antas at regelverket ikke vil være endelig vedtatt før tidligst våren 2025.
Felles metode for grønne påstander
EUs initiativ for bedre bærekraftskommunikasjon vil sørge for at vi får en felles metode for å underbygge påstander om miljøavtrykket til produkter og tjenester. Målet er å sette forbrukere bedre i stand til å ta informerte og trygge valg.
Det nye forslaget viser at EU-kommisjonen nå diskuterer følgende, mulige krav:
- Påstander må underbygges gjennom anerkjente metoder.
- Hele livssyklusen til et produkt skal vurderes.
- Vurderingene som ligger til grunn for de grønne påstandene må være tilgjengelige.
- Man må ha en tredjeparts og uavhengig vurdering.
Eksempler på grønne påstander
Miljøpåstander («Green Claims») er påstander om miljømessige fordeler hos virksomheter og egenskapene til varene og tjenestene de tilbyr. Påstandene kan handle om måten produkter er laget på, hvordan de er emballert eller hvordan de distribueres, brukes eller avhendes.
Eksempler på grønne påstander:
- «Emballasje laget av 30 prosent resirkulert plast»
- «Selskapets miljøavtrykk redusert med 20 prosent siden 2015»
- «CO2-utslippene knyttet til dette produktet halvert sammenlignet med 2020»
Bøter for grønnvasking
Som en del av forslaget varsler EU høye bøter for grønnvasking. Signalene så langt tilsier at bøtene vil bli så store at de vil være «effektive, proporsjonale og avskrekkende».
Barne- og familiedepartementet har nylig revidert forskriften som fastsetter overtredelsesgebyr for brudd på markedsføringsloven. Kostnaden for lovbrudd kan bli «inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes». Bøtelegging har også vært mulig tidligere, men nå er nivået presisert i den norske forskriften, og det er tydelig at villedende uttalelser kan straffes med betydelige summer.
Svanemerket hjelper deg å kommunisere uten å grønnvaske
Green claims-direktivet sier at informasjon til forbrukerne skal gis på et solid, saklig og vitenskapelig grunnlag. Med Svanemerket kan virksomhetene fortsatt kommunisere om miljø og bærekraft basert på merkeordningens krav. Direktivet fremhever også offisielt anerkjente miljømerker – som Svanemerket – som troverdige verktøy for å fremme mer generelle miljøpåstander.
Forslaget til direktiv om styrket forbrukermakt i det grønne skiftet («Empowering the consumer for the green transition») anerkjenner Svanemerket og andre offisielt anerkjente type 1 miljømerker som utmerket miljøprestasjon.
