De neste årene skal Bodø gjennom det som kanskje er Norges største samlede byutviklingsprosjekt i vår tid. Flytting av flyplass, nye boligområder og en splitter ny stadion for vårt alles Bodø/Glimt. Byutviklingen skjer i dag, men skal stå seg i generasjoner.
Kronikk først publisert i Avisa Nordland, 12.februar 2025.
Hvordan vil vi at Bodø skal se ut, fungere og kjennes om 20, 40 og 60 år? Jeg er spent: blir Bodø best på bærekraftige bygg?
Bygg- og anleggssektoren står for rundt 16 prosent av Norges klimagassutslipp. Skal vi lykkes med grønn omstilling, må også byggeprosjektene være en del av løsningen. Hvordan vi bygger i dag, avgjør hvilke muligheter neste generasjoner får.
Fremtidens bygg kjennetegnes ved at det stilles ambisiøse klima- og miljøkrav i hele byggets livssyklus, at ressursbruken er redusert, og at bygget bidrar til en mer sirkulær økonomi og ivaretar naturen. Ikke minst må byggene gi gode og trygge omgivelser for byens innbyggere, næringslivets ansatte og de mange tilreisende.
Det viktig å forenkle der det er mulig og velge løsninger som gir mest verdi over tid. Å kreve at bygg skal svanemerkes er et enkelt og virkningsfullt grep.
Sophie Wiik, leder for forretningsutvikling og anskaffelser i Miljømerking Norge
Et godt sted å bo
Over åtte av ti nordmenn er opptatt av å ta mer miljøvennlige valg, ifølge en undersøkelse utført av Opinion for Svanemerket i 2025. Mange synes likevel det er vanskelig å gjøre det i praksis. Ofte på grunn av pris, tilgjengelighet eller usikkerhet om hva som faktisk er gode valg.
Derfor betyr det mye at aktører som NOBL og Molobyen gjør valget enkelt for bodøværinger. I skrivende stund ferdigstilles Nordlands to første svanemerkede nabolag, det ene på Tverlandet og det andre i byen.
Et svanemerket bygg har dokumentert lavere energibruk, strenge kjemikaliekrav, bedre materialvalg, stimulerer til gjenbruk og et godt inneklima. Uten at prosjektene nødvendigvis blir dyrere eller tar lengre tid å sette opp. Det gir trygghet for boligkjøperen, lavere strømregning og er god samfunnsøkonomi.
Hvordan vi bygger i dag, avgjør hvilke muligheter neste generasjoner får.
Sophie Wiik, leder for forretningsutvikling og anskaffelser i Miljømerking Norge
Følger det offentlige etter?
Bodø kommune anskaffer for 1,2 milliarder kroner i året, og kommunen har selv løftet frem effektivisering av kommunens kjøp av varer og tjenester som et prioritert område for bærekraftig omstilling. Det er bra, for som Ivar Brynhildsvoll understreker i sitt innlegg i Avisa Nordland 9. februar, så har Bodø kommune over lengre tid brukt store summer på å hyre ekstern kompetanse for å unngå feil i offentlige anskaffelser.
Nå har Stortinget kommet med en gavepakke til kommuner for å gjøre offentlige anskaffelser enklere. Nylig ble det vedtatt endringer i regelverket for offentlige anskaffelser, som blant annet skal tydeliggjøre at det er fullt lovlig for offentlige oppdragsgivere å etterspørre miljømerkede varer og tjenester, som Svanemerket eller tilsvarende. Bruk av miljømerker i anbud er et forenklende verktøy som enda flere kommuner bør kjenne til og ta i bruk. Dette vil forenkle innkjøpernes arbeid, skape forutsigbarhet og lønnsomhet for næringslivet, og er bra for miljøet.
Mange kommuner står i lignende krevende situasjoner, med stramme budsjetter, tidspress og stadig flere krav. Nettopp derfor er det viktig å forenkle der det er mulig og velge løsninger som gir mest verdi over tid. Å kreve at bygg skal svanemerkes er et enkelt og virkningsfullt grep.
Det trengs ingen ny infrastruktur eller nye utredninger. Det som trengs, er vilje til å bruke verktøyene vi allerede har. Bodø bygger framtida akkurat nå. Så la oss gjøre det skikkelig!
