Statsrådene Espen Barth Eide og Bjørn Arild Gram oppfordret i en rekke regionalaviser kommunene til å ta i bruk de 250 millioner kronene som er satt av i Klimasats-ordningen i 2022. Påminnelsen er viktig. Samtidig må det offentlige ikke glemme de 595 milliarder kroner som årlig kan brukes på å fremme det grønne skiftet.
Klimasats-ordningen skal gi støtte til kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. På nettsiden til ordningen er det en inspirerende liste av prosjekter som har blitt gjennomført til nå.
Det er veldig positivt at klima- og miljøminister Barth Eide og kommunal- og distriktsminister Gram setter søkelyset på dette initiativet, men vi vil også vise til hele 595 milliarder kroner som årlig kan brukes på å fremme det grønne skiftet. Det er den årlige summen for offentlige anskaffelser, altså samlet sett summen på hva det offentlige kjøper av varer og tjenester for i året.
Alle monner drar, og Klimasats-ordningen er et godt virkemiddel. Likevel er det få ting i Norge som kan måle seg med innkjøpsmakten til det offentlige. Små og store kommuner og fylker er samlet sett en stor innkjøpsaktør, de kjøper rett og slett veldig mange varer og tjenester. Med en så sterk posisjon er det avgjørende hvordan det offentlige bruker sin innkjøpsmakt til å stimulere næringslivet til å tilby bærekraftige alternativer.
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at i offentlige anskaffelser skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent og høyere der det er relevant. Men hvis vi skal få innkjøperne i norske kommuner og fylker til å velge produkter som er mindre miljøbelastende enn andre, må det være enkelt å finne dem.
Manglende miljøkompetanse er blant de største barrierene for å få offentlige innkjøp over på grønne alternativer. Regelverket er komplekst og nye krav kommer stadig til, og det er sannsynligvis grunnen til at både stat, kommuner og fylkeskommuner opplever nedgang i kompetanse innenfor klima og miljø (DFØs Modenhetsundersøkelsen fra 2018 og 2020).
Fylkeskommunene påpeker at manglende miljøkompetanse er den største barrieren for å lykkes med grønne anskaffelser. Og bare halvparten av statlige virksomheter sier de har rutiner for å vurdere miljøbelastning i forkant av en anskaffelse.
Behovet for økt kompetanse er stort, men det er ikke realistisk at små kommuner skal ha store klimabyråkratier som vurderer alle anskaffelsene som kommunen foretar seg. Derfor er nøkkelen til grønn omstilling forenkling og standardisering.
Vår rolle, som myndighetenes offisielle miljømerke, er å gjøre det enklere for innkjøpere, tilbydere og forbrukere å bruke innkjøpsmakten til å sikre et raskere grønt skifte i tråd med 2030-målene – uten at innkjøperne selv trenger å være eksperter på miljøkrav. Et enkelt Svanemerke er nok til å være sikker på at produktet møter de strengeste kravene til miljø- og klimapåvirkning.
For å ta et eksempel litt lenger nord: Gimse barneskole i Trøndelag som åpner i mars. Det blir den tredje svanemerkede skolen i Norge. Det betyr at skolen når opp til myndighetenes strengeste krav til bærekraft og miljøet under byggeprosessen fra råvare til ferdig bygg. Bygget blir svært energieffektivt, og prosjektet bidrar til effektivt ressursbruk og reduksjon av klimagassutslipp.
Lykkes vi med å stille strenge klima- og bærekraftskrav i offentlige anskaffelser, bidrar vi med å sprøyte 595 milliarder kroner inn i grønn omstilling årlig. Det setter økonomien på full fart mot lavutslippssamfunnet i Norge.
