EUs tekstilstrategi er et viktig steg på veien mot mer bærekraftig produksjon og lavere forbruk av tekstiler. Samtidig er det viktig å utnytte eksisterende verktøy som gjør det enklere å få fart på det grønne skiftet i tekstilbransjen. Dette er noen av poengene i Miljømerking Norges høringssvar på strategien.
I april 2022 kom EU med en sin tekstilstrategi. Målet med den er å gjøre produksjonen av klær og andre tekstiler mer miljøvennlige. Tekstilstrategien er en del av EU-kommisjonens pakke for sirkulær økonomi, og en viktig del av EUs Green Deal for et mer bærekraftig Europa. Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel i Norge, har gitt Miljødirektoratet høringssvar på EUs tekstilstrategi. Her er hovedpoengene:
Viktig steg mot grønn omstilling av tekstilbransjen
Vi mener EUs tekstilstrategi er et viktig skritt for å sikre mer bærekraftig produksjon og mindre forbruk av tekstiler. Mange av de relevante føringene i strategien blir godt ivaretatt i Svanemerkets reviderte krav til klær og andre tekstiler, som ble lansert 24. mai.
Det er viktig at tekstilindustrien får rammevilkår som bidrar til raskere omstilling. Det skal ikke koste mest å være best, men være et konkurransefortrinn å være best på miljø. Bedriftene bør derfor få insentiver til å benytte seriøse merkeordninger.
Miljømerking Norge støtter:
Bindende krav til økodesign for at tekstiler skal vare lenger, kunne brukes om igjen, repareres og materialgjenvinnes, og ikke inneholde miljøgifter
- For redesign er det også svært viktig å sørge for at tekstilet som skal bli til nye plagg ikke inneholder mange problematiske kjemikalier. Det er jo ikke giftstoffene vi vil bruke igjen.
- Svanemerket har en rekke økodesign-krav til tekstiler: krav til formfasthet (strekking, krymping), fargeekthet, slitestyrke, nupping for å nevne noen. Kunstig slitasje, som sandblåsing av denim, er forbudt. Plastpynt uten praktisk funksjon også.
- I tillegg stiller Svanemerket mange og svært strenge krav til hvilke kjemikalier som kan brukes fra A til Å i verdikjeden. Innhold av kjemikalier har svært stor betydning for i hvilken grad tekstilet kan brukes igjen.
Utvidet produsentansvar. Dette vil gjøre produsentene ansvarlige for tekstilene de lager, hele veien til og med gjenbruks- eller avfallsfasen.
- Det bør utredes om det skal være krav til kjemikalier og til fibre som gjør resirkulering mulig.
- Skal produsentene selv samle inn tekstilene eller bare betale avgift for å drive et innsamlingssystem?
- Hvordan definerer vi «produsent»? Er det den faktiske produsenten, for eksempel i et lavkostland, eller er den den aktøren som kjøper inn, markedsfører og selger produktene i Norge?
Obligatoriske krav om bruk av type 1 miljømerker i offentlige innkjøp av tekstiler.
Små og store kommuner er samlet sett en stor innkjøpsaktør. Derfor er det avgjørende hvordan det offentlige bruker sin innkjøpsmakt til å stimulere næringslivet til å tilby mer bærekraftige alternativer.
Forbud mot å dumpe eller destruere usolgte produkter, og obligatorisk krav til store selskaper om å offentliggjøre hvor mange produkter de kaster og destruerer. Selskapene bør også redegjøre for hva de gjør med produktene.
- Det må utredes hvor langt ansvaret til produsenter og merkevare-eiere (dvs de som selger oss klærne her i Norge) skal gå. Strekker produsentansvaret seg fram til en organisasjon har samlet inn det brukte tøyet, eller også etterpå? Hvem har ansvar for om tøyet skal eksporteres?
- Hva med klærne forbrukerne kjøper på nettet? Forbrukerne er da importører, slik som merkevare-eierne, men hvem har ansvar for disse produktene?
- Brukt tøy bør bare kunne eksporteres til land som ønsker å ta det imot og som kan dokumentere at de har gode systemer for å behandle det.
Bindende krav til design og produksjon av tekstiler som kan hindre utslipp av mikroplast
- Svanemerket stiller, som det første miljømerket i verden, krav til at produsentene må teste hvor mye fiber som slippes fra et syntetisk plagg under vask. Når tilstrekkelig data foreligger, vil Svanemerket innføre en grenseverdi for dette.
- Det bør være obligatoriske krav til at vaskemaskiner leveres med filter som fanger opp mikroplast.
Digitalt produktpass: Vi er positive til alle typer virkemidler som forenkler, standardiserer og gjøre det mulig for produsenter og forbrukere å ta de beste klima- og miljøvalgene uten å være eksperter selv.
- Det er viktig å utrede hva et produktpass skal inneholde av informasjon, og hvordan den skal kommuniseres til forbrukerne.
- Vi er negative til bruk av globale gjennomsnittstall.
Skjerping av regelverket mot grønnvasking: Vi støtter at generelle miljøpåstander bare kan tillates dersom de underbygges av anerkjente miljøstandarder som EU Ecolabel, Svanemerket eller andre type 1 miljømerker.
- PEF (Product environmental Footprint) kan hjelpe produsentene med å gi miljøinformasjon på enkelte områder og forbedre seg over tid.
- Svanemerket og andre type 1 miljømerker setter absolutte krav, og bare de beste produktene oppnår å få merket. Dermed blir det enklere å finne de gode miljøvalgene for forbrukere og innkjøpere. I tillegg dekker Svanemerket flere områder enn PEF, for eksempel hensynet til naturmangfold.
- Det er helt avgjørende at metoden som ligger til grunn for PEF har bred tilslutning. Vi mener PEF ikke må bli en obligatorisk ordning, men dersom den blir bra nok, vil vi vurdere å bruke PEF som grunnlag når vi utvikler Svanemerkets krav.
Les hele høringssvaret
EUs tekstilstrategi
Høringssvar fra Miljømerking Norge til Miljødirektoratet
pdf