Regelverket og veiledningen for offentlige anskaffelser skal gjennomgås med tanke på forenkling, og miljø skal vektes med minst 30 % som poengkrav. Det varslet næringsminister Jan Christian Vestre på Miljømerking Norges arrangement «Grønne mål. Grå innkjøp?» på Arendalsuka.
I Arrangementet utfordret vi politikere til å snakke om forenkling og hvordan grå innkjøp kan bidra til grønne mål. Vestre var førstemann til å innlede, og gikk friskt ut med å si at han var utålmodig.
– Nå setter vi i gang et omfattende arbeid med å gjennomgå hele regelverket for offentlige anskaffelser. Regelverket er så komplisert at veiledningen for å bruke det er på 700 sider! Da er det ikke rart at det er vanskelig for den enkelte innkjøper, som gjør en kjempejobb, å faktisk stille de gode, relevante miljøkravene, sa Vestre i sitt innlegg. Vi må fjerne usikkerhet og da må vi forenkle veiledningen mente han.
– Vi snakker med innkjøpere hver eneste dag, og de beskriver en krevende hverdag, både når det gjelder kapasitet og kompetanse. Behovet for forenkling og standardisering er enormt, og næringsministeren skal få et fyldig høringssvar fra oss, sa Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Miljømerking Norge i sin innledning.
Fra «kan» til «skal»
Vestre varslet også at han ønsker å stramme inn regelverket slik at miljøkravene skal veie tyngre enn i dag.
– Vi har i dag mulighet til å vekte miljø med 30 %, dette er et KAN-krav. Dette vil jeg gjøre om til et SKAL-krav. Jeg mener miljø skal vektes med 30 %, og gjerne høyere der det er relevant, sa Vestre, som også la vekt på at kravene også må stilles til naturmangfold, arbeidsmiljø og faglige rettigheter.
– Forenklet veiledning kan også bety å ta i bruk merkeordninger som både loven og forskriften omtaler, men hvor de enkle rådene drukner i en altfor ordrik veileder. Krav om høyere vekting sender et viktig politisk signal om at regjeringen mener alvor, sa Cathrine Pia Lund i en kommentar.
Mangelfull oppfølging
Tidligere i år dokumenterte Riksrevisjonen at offentlige innkjøpere i altfor liten grad stiller miljøkrav til anskaffelser. Ekspedisjonssjef Alexander Åsheim la fram funnene fra rapporten for de fremmøtte. Han la vekt på at praksis ikke i stor nok grad reduserer miljø- og klimabelastningen og at dette skyldes usikkerhet, at veiledningen ikke er brukervennlig og at innkjøperne ikke har tilstrekkelig kompetanse. Det er også en utfordring at selv der det stilles miljøkrav, er ambisjonsnivået for lavt.
Elementært å bruke statens eget merke
Grunde Almeland (V), leder av familie- og kulturkomiteen og medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og Rasmus Hansson (MDG), medlem av næringskomiteen, var i den politiske debatten begge tydelige på standardisering og tredjepartssertifiseringer som enkle løsninger.
Forpliktelsene skaller i taket. Alle løsningene er der. Hvorfor skjer det da ikke? Når vi har et miljømerke som staten stiller seg helhjertet bak, hvorfor i alle dager er det ikke et elementært krav for alle innkjøpere å bruke det miljømerket? Det er mystisk.
Rasmus Hansson (MDG)
Bærum leder an
Bærum, som er landets femte største kommune, er blant dem som faktisk har lykkes med å omsette ambisjonene på klima og miljø til konkrete krav i anskaffelser. De ble tildelt Miljømerkings pris for beste innkjøper i 2021, fordi de systematisk bygger miljøkravene rundt det offisielle miljømerket eller tilsvarende merker. På seminaret understreket ordfører Lisbeth Hammer Krog samspillet mellom klare politiske føringer og en kompetent forvaltning som avgjørende for de klima- og miljøbesparelsene Bærum kommune har oppnådd.
