Lansering av verktøy for bruk av miljømerker i grønne anskaffelser

Nå har det blitt enklere for innkjøpere å stille ambisiøse og juridisk gangbare miljøkrav til anskaffelser på en rekke områder.

Miljømerking Norge arrangerte nylig et seminar for offentlige innkjøpere der det nyutviklede verktøyet ble lansert. På grunn av koronarestriksjoner ble det er nettseminar, og hele 180 deltakere deltok.

Cathrine Pia Lind, administrerende direktør i Miljømerking Norge, åpnet seminaret. Hun beskrev hvordan regjeringen har trappet opp ambisjonene for grønne innkjøp og sirkulær økonomi, men at dette er lettere sagt enn gjort. I stadig raskere takt kommer det nytt regelverk innkjøpere må forholde seg til, og det er krevende å holde seg ajour.

Stort behov for forenkling

Vi snakker med både kunder, samarbeidspartnere og innkjøpere hver eneste dag, sa Lund.

Gjennomgangstonen er at det er veldig ressurskrevende å følge med på nye regelendringer, men skal vi lykkes med den grønne omstillingen, må alle ha like forutsetninger. Behovet for standardisering og forenkling er stort.

Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Miljømerking Norge

– Svanemerket har fått et forsterket mandat av regjeringen for å ta en forenklingsrolle. – Vårt oppdrag er å gjøre det enklere å ta gode miljøvalg, selv om du ikke er ekspert på området selv, sa Lund.

Verktøy alle kan bruke

Seminaret markerte lanseringen av et verktøy som gjør det enkelt å stille ambisiøse og juridisk gangbare miljøkrav på 24 ulike anskaffelsesområder. Verktøyet for grønne anskaffelser ligger fritt tilgjengelig på svanemerket.no.

Mindre kommuner har større utfordringer

Ingrid Slundgaard Myklebust, klimarådgiver i Lofotrådet, og Magne Haslevang, innkjøpssjef i Vågan kommune fortalte om hva slags erfaringer de, som jobber i ganske små kommuner, har med grønne anskaffelser.

I Lofoten bor det 24 000 mennesker. De seks kommunene varierer i størrelse fra 11 000 innbyggere til bare 500. Det gir naturligvis litt ulike forutsetninger for hvordan man jobber med anskaffelser.

Lofotrådet har utarbeidet en regional innkjøpsstrategi for Lofoten. Den sier blant annet at alle kommunene skal ha klimabudsjett innen 2023, at klima- og miljøkrav skal være systematisk innarbeidet i innkjøp innen 2024, og at miljøsertifisering skal være et absolutt krav innen 2025, fortalte Slundgaard Myklebust.

– En barriere for realisering av grønne innkjøp er forestillingen om at miljøkrav er det samme som merarbeid og merkostnader. Men det vi ser i praksis er at å jobbe godt med miljø gir gode løsninger, sa Slundgaard Myklebust videre. – Det er også en barriere for endring at de kommuneansatte har lite tid til å sette seg inn i nye retningslinjer og forandre måten de gjør anskaffelser på, fortsatte hun.

Magne Haslevang fra Vågan kommune fortsatte så med å rette søkelyset mot lov for offentlig anskaffelser og de føringene som ligger der når det gjelder miljøkrav. Dette er føringer det ikke alltid er enkelt å omsette til praktisk arbeid, sa han.

– I en av våre anbud på kontorrekvisita kunne to tilbydere levere henholdsvis 18 og 34 % av produktene med miljømerker. Det var i alt åtte ulike miljømerker, og det er et betydelig arbeid å sette seg inn i hva de betyr, alle sammen, fortsatte han.


Kommuneperspektivet og grønne anskaffelser

Tommy Hestem, styreleder i Kommunesektorens Innkjøpsforum (KSI)

– Bestillingen til kommunene er ganske klar: Oppfyll FNs bærekraftsmål, helst i går. Det er lett å være enig i vyene samfunnet har for offentlige anskaffelser, men det er ikke enkelt å gjøre dette om til praksis i den enkelte anskaffelsen, sa Hestem.

– Kravene til anskaffelsesprosess, ivaretagelse av grunnleggende behov ved anskaffelser, og det at vi skal ta hensyn til ulike deler av samfunnsansvaret, fører til stadig mer kompliserte, ressurskrevende og langvarige prosesser, fortsatte han.

– Er det mulig å evaluere på kravene våre? Er det mulig å følge opp kontraktskravene? Har vi nok kunnskap og kapasitet til å sikre måloppnåelse – og sikre lovlighet? Det er stadig vanskeligere for innkjøpere å orientere seg og stille relevante krav, sa Hestem.

I mange kommuner er det kanskje bare en person som jobber med innkjøp, og ofte er dette ikke heltidsstilling. Andre kommuner har knapt en egen ressurs som driver med anskaffelser. Men også for større kommuner er det krevende å holde seg oppdatert.

Det er åpenbart at standardisering er ønskes velkommen av de kommunale innkjøperne. Dette gir bedre effektivitet, færre feil og tryggere kontraktoppfølging.

Tommy Hestem, Kommunesektorens Innkjøpsforum

Hestem kom også med et hjertesukk fra mange av innkjøperne han er i kontakt med:

  • Standarder, verktøy og veiledning må være enkelt og offentlig tilgjengelig
  • Verktøy må sømløst kunne integreres i konkurransegjennomføringsverktøyene (KGVene)
  • Behov for å samordne verktøy og tilgang på felles plattform uten betalingsordninger

Presentasjon av verktøyet

Tormod Lien, markedsrådgiver i Miljømerking Norge, presenterte deretter verktøyet gjennom eksempler fra tre ulike anskaffelsesområder. Han sa målet har vært å gjøre løsningen mest mulig intuitiv og effektiviserende for innkjøpere. De kan raskt navigere seg til aktuelle miljøkrav via liste over anskaffelsesområder eller søke ved hjelp av CPV-nummer.

Forslag til miljøkrav til konkurransegrunnlag kommer «tidlig», deretter kan brukerne lese mer om bakgrunnen avhengig av behov. Verktøyet inneholder blant annet linker til de underliggende merkekravene, oppdaterte oversikter over miljømerkede produkter, og linker til ulike merkeordninger.

Samtale med advokat Robert Myhre

Advokat Robert Myhre er en av landets største eksperter på regelverket rundt offentlige anskaffelser. Han har kvalitetssikret tekstene som ligger inne i verktøyet. I samtale med Tormod Lien, markedsrådgiver i Miljømerking Norge, besvarte han en rekke spørsmål rundt anskaffelsesregelverket.

Vil ikke det å etterspørre merkeordninger generelt eller Svanemerket spesielt være et handelshinder?

Jo, på sett og vis kan man si at dette er både diskriminerende og konkurransebegrensende, men effekten er ikke nødvendigvis så veldig stor. Men lovgiver har også sagt at hensynet til miljøet skal veie tungt, og kan begrunne begrensninger i disse to prinsippene

Det er så mange miljømerker. Må man godkjenne alle?

Nei, man må ikke det. Det er klare krav i regelverket til de merkene som er aksepterte. For eksempel skal det være objektive og verifisérbare kriterier og at de skal være fastsatt av en uavhengig tredjepart. Så det er kun de seriøse merkene som er relevante her.

Miljøanskaffelser i Bærum kommune

Heidi Rygg, innkjøpssjef

Bærum kommune er Norges femte største kommune med 130 000 innbyggere, og et innkjøpsbudsjett på 3,8 milliarder kroner årlig. Bærum har 18 ansatte i anskaffelsesenheten, men likevel kjente innkjøpssjef Heidi Rygg seg godt igjen i beskrivelsene som Lofotrådet og Vågan kommune åpnet seminaret med. Og at dette er grunnen til at de benytter miljømerking ved innkjøp av alt fra trykksaker og voksenbleier til vaskerier og møbler.

Heidi Rygg fortalte om Bærums høye ambisjoner på klima og miljø. Kommunen vil være en klimaklok kommune. De skal kutte sine klimagassutslipp med 65 % innen 2030, og bli en foregangskommune på sirkulær økonomi. En egen anskaffelsesstrategi skal bygge opp under dette.

Bærum kommune skal flytte inn i sin nyrehabiliterte kommunegård i 2022. Her har de mål om mest mulig gjenbruk av brukte møbler og inventar. De skal både anskaffe brukte møbler og rehabilitere møbler de allerede har. Og selvfølgelig, når de kjøper nytt, så etterspør de miljømerkede møbler. Dette prosjektet, som har fått støtte av Miljødirektoratet, skal bli et godt eksempel på sirkulær økonomi i praksis.

Vil du se hele seminaret?

Les mer

Spørsmål?

Ta kontakt, så hjelper vi deg. Våre rådgivere har lang erfaring med formulering av miljøkrav til anskaffelser og god oversikt over hva som finnes av miljømerkede produkter.

Elisabeth von Krogh

rådgiver anskaffelser

+47 41489219evk@svanemerket.no

Tormod Lien

seniorrådgiver anskaffelser

+47 92837959tl@svanemerket.no