Dette er bærekraftsrapportering etter CSRD

CSRD, bærekraftsdirektivet, er et direktiv som skal bidra til økt transparens i finansmarkedet og til at næringslivet jobber mer systematisk med å redusere miljøbelastningen sin. EU har tatt mål av seg til å bli et klimanøytralt kontinent innen 2050, og kommer derfor stadig med strategier, planer og direktiver som skal bygge opp under dette. CSRD likestiller bærekraftsrapportering og finansiell rapportering, og stiller med det høyere krav til bærekraftsrapportering enn tidligere.

Svanemerket, som er det offisielle miljømerket i alle de nordiske landene, kan med sin arbeidsmetodikk og fokus på verdikjeden levere verdifull innsikt til bruk i selskapers bærekraftsrapportering.

Hva er CSRD?

CSRD får selskaper til å analysere og sammenfatte sammenhengene mellom deres virksomhet og miljøet rundt, og deretter legge strategier for å redusere belastningen de er ansvarlige for. Et verktøy for å finne ut av dette, er å gjøre en dobbelt vesentlighetsanalyse. Den kartlegger:

• Hvordan virksomheten påvirker klima, miljø og andre faktorer (innenfra-og-ut-analyse)
• Hvordan klima, miljø og andre faktorer påvirker virksomheten (utenfra-og-inn-analyse)

Denne analysen kartlegger de områdene der selskapets virksomhet påvirker omgivelsene mest. Disse områdene skal det så rapporteres i detalj på.

Hvem gjelder CSRD for?

CSRD trådte i kraft 5. januar 2023. De største selskapene må rapportere etter CSRD for regnskapsåret 2024, og publisere resultatet året etter.

CSRD gjelder i første omgang 50 000 bedrifter, i Norge 1200. Imidlertid vil disse selskapene måtte rapportere et stykke ned i sin egen verdikjede, slik at også andre selskaper vil måtte forholde seg til direktivet og bidra til de større bedriftenes rapportering. Det er også viktig å merke seg at fra 2026 må også små og mellomstore børsnoterte selskaper rapportere på denne måten.

Hva er ESRS?

Selskapene skal rapportere gjennom å besvare kravene i relevante kriteriesett. Kriteriesettene kalles European Sustainability Reporting Standards (ESRS). De er CSRD-rapporteringens mest konkrete og detaljerte nivå, og utgjør til sammen 1 144 datapunkter. Vesentlighetsanalysen peker på de områdene som er mest avgjørende for virksomheten, og dermed hvilke kriteriesett virksomheten skal rapportere etter. Med andre ord: Ikke alle virksomheter trenger å rapportere på alt.

Disse standardene hjelper selskapene med å identifisere såkalte IROer, det vil si impacts, risks og opportunities. IROene viser hvor belastningen er, hva som kan forverre den og hvor det er muligheter for forbedring.  

Bruk av Svanemerket til bærekraftsrapportering (CSRD)

Svanemerkets krav hjelper virksomheter som skal sertifisere produktet sitt med å redusere miljøbelastningen som følger av produksjonen. Merkeordningen har helhetlige miljøkrav som dekker hele produktets livssyklus og vurderer hensynet til både klima, natur, kjemikaliebruk og forurensing, samt sirkulær økonomi. Våre metoder for å utvikle miljøkrav gir innsikt og underlag som egner seg godt til arbeid med bærekraftsrapportering.

MEKA-analyse

Når vi i Nordisk Miljømerking skal utvikle miljøkrav, utfører vi det vi kaller en MEKA-analyse. Dette er en analyse som kartlegger miljøbelastningene som oppstår når det gjelder materialer, energi, kjemikalier og andre faktorer i hele produktets livssyklus: Fra råmaterialene blir hentet ut av naturen, til de blir bearbeidet i produksjonsfasen, blir brukt og til slutt avhendet eller brukt på nytt. Analysemetoden kan illustreres med denne figuren:

MEKA-analysen demonstrerer hvor i livssyklusen miljøbelastningen er størst – og med andre ord hvor det er viktigst og vil gi best effekt å sette inn tiltak for å redusere den.

RPS-analyse

Etterpå utføres en analyse for å vurdere hvor og hvordan Svanemerket kan stille krav for å redusere miljøbelastningene fra den gitte produktgruppen. Dette kalles en RPS-analyse:

1. Først avgjøres relevansen – hvor stor er miljøbelastningen fra produksjonen av denne varen eller tjenesten? Dette er oppsummeringen av hele MEKA analysen.
   Vi vektlegger særlig områdene energi og klima, kjemikaliebruk, biodiversitet, ressursbruk og avfall.
2. Så analyseres potensialet – hvilke muligheter er det for å redusere miljøbelastningen? Kan vi løse en miljøutfordring uten å forverre en annen (burden shift)? Kan vi stille krav som er strengere enn myndighetenes?
3. Til slutt vurderes styrbarheten – hvordan Svanemerkets krav skal formuleres for å redusere miljøbelastningen mest mulig. Er tilstrekkelige data tilgjengelig i verdikjeden?

ESRS-standardene lar selskapene identifisere impacts, risks og opportunities (IRO). Svanemerkets analyse av relevans belyser både impacts og risks. Vurderingen av potensiale og styrbarhet gir input til opportunities.

Informasjon fra sertifisering til bruk i CSRD

Svanemerkets metodikk fører til at virksomheter som har sertifisert sine varer eller tjenester sitter med informasjon og data som kan brukes på en rekke områder innen CSRD-rapportering. Særlig gjelder dette de tverrgående ESRSene med generelle krav (ESRS 1), generelle rapporteringskrav (ESRS 2) og forretningsadferd (ESRS G1).

Men også når det gjelder ESRSene for klima, kjemikaliebruk og forurensing, vannressurser, naturmangfold, ressursforbruk og sirkulær økonomi vil sertifisering med Svanemerket innen den spesifikke produktgruppen kunne gi svært verdifull innsikt til bruk i CSRD-rapporteringen. Svanemerket stiller også krav som gir data til rapportering på sosiale standarder og virksomhetsstyring, i produktgrupper der dette er spesielt relevant.

Bruk av Svanemerkets eksperter i interessentdialog

I forbindelse med den doble vesentlighetsanalysen skal virksomheten gjennomføre interessentdialog. Denne dialogen skal avdekke nye bærekraftsområder som bør vurderes i vesentlighetsanalysen, og også bidra til å vurdere hvilke områder og faktorer som bør få størst vekt i de følgende stegene i rapporteringen.

Når Nordisk Miljømerking utvikler krav til varer og tjenester, gjør vi både markedsundersøkelser og har dialog med ulike stakeholdere langs verdikjeden til det aktuelle produktet. Vi har også offentlige høringer på våre forslag til nye eller reviderte krav. Kunnskapen vi får ut av disse prosessene legger et solid grunnlag for Svanemerkets krav, og kan også være til nytte for selskaper som vil bruke Svanemerket i bærekraftsrapportering.

Svanemerkets eksperter har både bred og inngående kunnskap til miljøproblemene som preger bransjene eller produktgruppene de jobber med. De kan gi svært verdifull input til den doble vesentlighetsanalysen, og vi oppfordrer virksomheter som har sertifisert en vare eller tjeneste med Svanemerket til å inkludere oss i interessentdialogen.