Vil du investere sparepengene i miljø og en bærekraftig fremtid? Da er et svanemerket investeringsfond noe for deg. Hva er et svanemerket fond? Og hvilke krav stiller vi? Det kan du finne svar på her.
For å bidra til å nå de globale målene må næringslivet/selskaper omstille seg til å bli mer bærekraftige. Svanemerkede investeringsfond og spareprodukter er et verktøy som lar sparere og investorer påvirke selskaper til denne omstillingen.
For at kravene skal være aktuelle og drive utviklingen videre, skjerper Nordisk Miljømerking kravene til svanemerkede fond. Svanemerkets første generasjon av krav ble lansert i 2017 og gjelder fram til mars 2023. Svanemerket andre generasjons krav ble lansert i februar 2022 og gjelder til mars 2025.
Fond som allerede er svanemerkede har cirka et år på seg for å vise at de oppfyller de nye og strengere kravene. Alle godkjente fond som markedsføres i et gitt land vises på den nasjonale nettsiden. Fram til mars 2023 vil også fond som oppfyller den tidligere generasjonen krav finnes her. Følgende spørsmål og svar er for andre generasjons krav.
Forklaring
Når det står for eksempel «O4» eller «P1» i teksten under, er det en referanse til krav som er obligatoriske eller som gir ekstra poeng.
- Klima: Flere virksomheter som driver med leting og boring knyttet til utvinning av fossile brensler forbyd (O4)
- Klima: Selskap i bransjer som slipper ut mye klimagasser må oppfylle angitte grenseverdier og vise at de er blant de beste i sin sektor (O13). Les mer om spørsmålene som handler om inkludering
- Biologisk mangfold: Det skal gjøres en bærekraftsanalyse for alle selskapene i fondet. Dersom et selskap får et dårlig resultat her skal fondet a) prøve å påvirke selskapet til å redusere sin negative påvirkning, og b) fortelle om situasjonen i sin bærekraftsrapport (O14, O18)
- EUs taksonomi: Taksonomien skal være en del av bærekraftsanalysen (O12) og den modellen som fondet bruker for å inkludere de bedre selskapene (O15). Fond som investerer i selskap som oppfyller taksonomien premieres med poeng (P1)
Når mange sparere, profesjonelle investorer og fondsforvaltere sammen utnytter sin makt er Nordisk Miljømerking overbevist om at det har en effekt. Svanemerkede fond har muligheter til å påvirke gjennom å oppfylle følgende.
Kravene er delt i fire ulike områder:
- Ekskludering: Fondet må holde seg helt unna investeringer i visse bransjer og selskaper som er problematiske. (O4-O11). Les mer om ekskluderingskrav her. Det viser markedet hvilke bransjer og selskaper som ikke er bra nok i et bærekraftperspektiv.
- Inkludering: Fondet skal gjøre en bærekraftsanalyse av innehavene og prioritere de bedre selskapene. EUs taksonomi skal vurderes innenfor rammen bærekraftsanalysen gir. Les mer om inkluderingskravene her. (O12-O15)
- Transparens: Fondet skal gjøre rede for hvilke aksjer og obligasjoner m.m. som finnes i fondet (O17) og årlig rapportere hva fondet har gjort når det gjelder bærekraftsarbeid (O18)
- Aktivt eierskap: Fondet driver påvirkningsarbeid opp mot selskapene (P3). Fordi det ikke alltid er relevant å praktisere aktivt eierskap er dette et poengkrav, men det skal alltid praktiseres med selskaper som kan ha gjort noe galt (O16).
Fondet skal oppfylle 23 obligatoriske krav. I tillegg til de obligatoriske kravene stilles det poengkrav, og det kreves et minimum på 6 av 14 poeng (for obligasjonsfond 5 poeng).
Vi har samlet spørsmål og svar om hvilke selskaper som utelukkes fra svanemerkede fond her.
Vi har samlet spørsmål og svar om hvilke selskaper som kan være med i svanemerkede fond her
Når en fondsforvalter søker om å svanemerke et fond, går Nordisk Miljømerking gjennom deres system og prosesser.
Forvalteren skal:
- Dokumentere tydelige prosesser for hvordan selskaper velges bort eller legges til i henhold til Svanemerkets krav
- Vise at kravene til transparens og aktivt eierskap er oppfylt
- Vise underlag for beregninger, bærekraftsanalyser og dokumenter som viser i hvilken grad selskapet oppfyller taksonomien
Miljømerking Norge gjennomfører et kontrollbesøk hos forvalteren i forbindelse med søknadsprosessen, og gjennomfører kontroller underveis i lisensperioden.
Nei, det kan forekomme selskaper som ikke oppfattes som bærekraftige. Mange av kravene er derfor innrettet på å påvirke selskaper i en mer bærekraftig retning.
Et svanemerket fond skal velge bort de selskapene og bransjene som er lengst fra å være bærekraftige. Les mer om ekskludering her.
Mesteparten av kapitalen, 70 %, skal være investert i selskaper med godt bærekraftsarbeid.
Skjerpede krav stilles til selskaper i alle bransjer som er strategisk viktige for å redusere klimagassutslippene og bevare det biologiske mangfoldet.
Nordisk Miljømerking bedømmer ikke de enkelte selskapene. Men Svanemerkets krav styrer hvordan fondsforvalteren skal analysere og bedømme selskapene. På den måten unngår man de minst bærekraftige selskapene og de mer bærekraftige velges inn.
Fondsforvalteren skal i løpet av en måned informere om situasjonen i generelle ordelag på fondets nettside Innen tre måneder skal fondsforvalteren innlede en påvirkningsdialog med selskapet og beskrive følgende på nettsiden:
- Mer informasjon om hvordan fondet vurderer situasjonen
- Hvilke tiltak fondsforvalteren kommer til å gjøre for å løse situasjonen
- Hva slags resultat fondsforvalteren venter å få
- Når fondsforvalteren regner med at situasjonen kommer til å løse seg
Om ikke fondsforvalteren lykkes i å påvirke og løse situasjonen, skal innehavet selges innen 24 måneder. Strategien med å selge tvilsomme innehav med umiddelbar virkning kan iblant gi dårligere effekt. Nordisk Miljømerking mener at å beholde og påvirke innehavet kan gi bedre resultat på lang sikt.
Alle langsiktige indirekte innehav i for eksempel andre fond eller lignende, skal oppfylle bærekraftskrav. Kortsiktige indirekte innehav som trengs for fondets daglige drift er tillatt opp til 5 % av fondet uten at de oppfyller alle bærekraftskrav.
Fondsselskapet skal:
- Åpent gjøre rede for alle innehav på sin nettside: Aksjer, obligasjoner m.m.. Denne informasjonen skal oppdateres minst en gang i kvartalet. (O17)
- Presentere fondets aktiviteter i en bærekraftsrapport: For eksempel ekskludering og inkludering av innehav, stemmevirksomhet og dialog med selskap fondet har aksjer i. Skal oppdateres minst en gang i året. (O18)
Svanemerket har ingen krav som er koblet til avkastning eller en risiko som er koblet til investeringer i fond, men stiller bare bærekraftsrelaterte krav.
Svanemerket har ingen krav koblet til den forvaltningsavgiften som fondsselskapet tar ut. Nordisk Miljømerking undersøkte avgiftene i svanemerkede fond i 2020. Undersøkelsen viste at svanemerkede fond i gjennomsnitt ikke har noen høyere avgift enn ikke miljømerkede fond.
Vi har samlet noen spørsmål og svar om det nye regelverket fra EU her
Spørsmål og svar om ekskludering
Et svanemerket fond skal utelukke selskaper som:
- Utvinner, foredler, produserer, leter etter eller borrer etter energi fra kull (for produksjon av strøm), olje, gass og uran (maks 5 % av selskapets omsetning). (O4 og O5 i de nye kriteriene)
- Produserer eller selger kontroversielle våpen (O6)
- Selskaper som selger konvensjonelle våpen (maks 5 % av selskapets omsetning) (O7)
- Produserer eller selger tobakk (maks 5 % av selskapets omsetning) (O8)
- Selskap som ikke følger internasjonale normer og konvensjoner på områder som arbeidsrett (ILO), menneskerettigheter, grov korrupsjon og grov miljøkriminalitet (O9)
- Statsobligasjoner fra land som er sanksjonert fra EU eller FN (O10)
- Statsobligasjoner fra land som ikke har skrevet under Parisavtalen
- Statsobligasjoner fra land som vurderes som korrupte (er på plass 40 eller lavere på Transparency Internationals korrupsjonsliste= (O11)
Det finnes ytterst får selskaper eller land i verden som er 100 % bærekraftige. Svanemerkets krav utelukker bransjer, selskaper og land som er lengst unna å kunne bli kalt bærekraftige. Gjennom å samtidig stille krav som gir rom for forbedringer hos selskapene, mener Nordisk Miljømerking at dette kan lede til en mer bærekraftig utvikling på lang sikt.
Nordisk Miljømerking bruker prinsippet om å være bedre-føre-var når det gjelder kjernekraft, fordi lagring av radioaktivt materiale og potensielle hendelser som kan oppstå i et kjernekraftverk utgjør en langsiktig risiko for miljøet. (O4 og O5).
Ja, Nordisk Miljømerking tillater selskaper som er i ferd med å omstille til bruk av fornybare energikilder dersom de oppfyller tre strenge krav. Det er sannsynlig at de selskapene som oppfyller disse kravene vil ha en betydelig påvirkning globalt når det gjelder å omstille til fornybar energi.
De tre kravene er:
- Minst 90 % av andelen nyinvesteringer er koblet til fornybar energi. Dette vurderes ut fra en treårsperiode inkludert det siste regnskapsåret.
- Minst 50 % av omsetningen kommer fra fornybar energi, de seneste 1, 2 eller 3 årene
- Ingen inntekter kan komme fra utvinning av tjæresand, skiferolje skifergass og andre frackingaktiviteter eller utvinning i den arktiske regionen (O4 og O5)
Alkohol er et stort folkehelseproblem, men Nordisk Miljømerking mener at det finnes mer effektive tiltak for å påvirke slik virksomhet enn miljømerking. Tobakksindustrien fører med seg alvorlig helseskade, i tillegg til den den negative miljøpåvirkningen som den ikke bærekraftige dyrkingen av tobakk fører til. Tobakk tar livet av 8 millioner mennesker i året, i følge WHO.
Antallet børsnoterte selskaper som driver med porno er få. Dermed har Svanemerket ikke så stor potensial for å påvirke bransjen gjennom kravene til investeringsfond. Andre tiltak, utenfor Svanemerkets kontroll, er mer effektive på dette området.
Det er svært krevende å sikre at nulltoleransen opprettholdes på daglig basis, uten at dette innskrenker fondets investeringsunivers for mye. Kravet innebærer i praksis at stort sett alle våpenproduserende selskaper er utelukket. (O6, O7)
De som bruker Svanemerket som veiledning gjør det fordi de ikke ønsker å få avkastning fra virksomheter som kull, olje, kjernekraft, tobakk eller våpen. Svanemerkingen skal i stedet stimulere investeringer i selskaper som direkte bidrar til positiv miljømessig og sosial utvikling. Våpenindustri kan ikke anses å være slik virksomhet.
Svanemerking er tilgjengelig for alle vanlige fond. De sertifiserte fondene kan investere i selskaper over hele verden. Våpenprodusenter er internasjonale, noe som gjør det umulig å garantere at avkastningen kommer fra sikret virksomhet i Norge eller de andre nordiske landene, og ikke for eksempel fra krigførende land eller diktaturer. Dersom vi tillot våpenprodusenter i svanemerkede fond ville de kunne være lokalisert i land med en forsvarsindustri som ikke bidrar til å sikre Norges eller de andre nordiske landenes sikkerhet.
Nordisk Miljømerking har valgt å utelukke de minst bærekraftige bransjene. Selv om jordbruks- og skogbruksselskaper er forbundet med mange problemer når det gjelder biologisk mangfold, mener vi at de ikke er like lite bærekraftige som de utelukkede bransjene.
Alle selskaper i fondet skal gjennom en bærekraftsanalyse. Dersom disse selskapene får dårlig resultat der, skal fondet a) prøve å påvirke selskapet til å redusere sin negative påvirkning, og b) fortelle om situasjonen i sin bærekraftsrapport (O14, O18),
Fondet skal ikke inneholde selskaper som bryter menneskerettigheter ifølge FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Vær oppmerksom på at dette også omfatter selskaper som står overfor en uakseptabel risiko for å bryte med normer og konvensjoner. Kravene gjelder selskapet og datterselskaper, dvs selskaper der de eier mer enn 50 % av aksjene.
Se også spørsmålet Hva hender hvis selskaper i fondet handler i strid med kriteriene.
Grov miljøkriminalitet innebærer betydelig negativ miljørisiko og/eller konsekvenser som er umulige å rette opp, som for eksempel oljeutslipp. Selskapet har da brutt nasjonale lover eller internasjonale normer, eller unnlatt å handle for å forhindre skaden, og/eller har ikke gjennomført tilstrekkelige tiltak for å rette opp skaden.
Selv om selskapet ikke dømmes i en domstol kan bruddet kategoriseres som grov miljøkriminalitet. Også potensiell miljøkriminalitet tas med: for eksempel dersom det vurderes som sannsynlig at selskapets uakseptable praksis kommer til å vedvare. (O9)
Spørsmål om inkludering
For at fondet skal kunne bli godkjent, må det prioritere selskaper som jobber aktivt med bærekraft. For et svanemerket fond innebærer dette at:
- 100 % av alle direkte innehav i fondet har gjennomgått en bærekraftsanalyse, som også omfatter EUs taksonomi (O12)
- Minst 70 % av fondets kapital skal være investert i selskaper med et godt bærekraftsarbeid (O15)
- Selskaper som oppfyller kriteriene i EUs taksonomi og/eller selskaper som leverer løsninger på miljøutfordringer premieres (O15, P1)
Svanemerkede fond kan investere i selskaper i bransjer med store klimagassutslipp fordi de er viktige for at samfunnet skal fungere, men selskapene må være blant de fremste i sin sektor. Selskaper innen følgende sektorer: Aluminium, fly, biler, sement, gruvedrift, papir og papirmasse, sjøfart og stål må klare minst en grenseverdi koblet til utslipp av klimagasser. (O13)
Nordisk Miljømerking har valgt å utelukke de minst bærekraftige bransjene. Selv om jordbruks- og skogbruksselskaper er forbundet med mange problemer når det gjelder biologisk mangfold, mener vi at de ikke er like lite bærekraftige som de utelukkede bransjene.
Alle selskaper i fondet skal gjennom en bærekraftsanalyse. Dersom disse selskapene får dårlig resultat der, skal fondet a) prøve å påvirke selskapet til å redusere sin negative påvirkning, og b) fortelle om situasjonen i sin bærekraftsrapport (O14, O18).
Å gjøre bærekraftsanalyser og velge mer bærekraftige selskaper er en viktig pillar i et svanemerket fond. Det stimulerer selskaper til å kommunisere mer om sitt bærekraftsarbeid for å lokke investorer til seg. I forlengelsen av dette må selskapene agere mer bærekraftig for å fortsette å være relevante.
Bærekraftsanalysen kan utføres internt av fondsselskapet eller av de firmaene som arbeider med denne typen analyser. Eksempler er MSCI, Sustainalytics, ISS ESG etc. Ofte er det en kombinasjon av intern og ekstern analyse som gir det endelige resultatet.
Spørsmål og svar om EUs nye regelverk for bærekraftig finans
EU har i de siste årene utviklet et regelverk for å styre kapitalstrømmene til mer bærekraftige investeringer og fremme transparens på finansmarkedet. Blant disse nye regelverkene finner i bl.a. EUs taksonomi og offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR).
Mange av kravene i de nye kriteriene er koblet til og bygger videre på disse regelverkene.
Ifølge offentliggjøringsforordningen må investeringsfond oppgi i hvilken grad de tar hensyn til bærekraftsfaktorer. Et fond som søker om å bli svanemerket må være et såkalt lysegrønt (artikkel 8) eller mørkegrønt (artikkel 9) fond.
Det er ikke noe obligatorisk krav at et svanemerket fond skal investere en viss andel av fondet i tråd med EUs taksonomi, men taksonomien skal være en del av bærekraftsanalysen (O12) og inkluderingsmodellen (O15). I tillegg premieres fond som investerer i selskaper som oppfylle taksonomien (P1).
I de nye kriteriene stilles det mange krav til hvordan fondet skal bruke taksonomien. Den skal være del av bærekraftsanalysen (O12) og inkluderingsmodellen (O15). I tillegg premieres fond som investerer i selskaper som oppfylle taksonomien (P1).
Nordisk Miljømerking støtter standardisering av hva som er «grønt» på finansmarkedet. Svanemerket bygger sine krav både på mer tradisjonell bærekraftsanalyse og analyse av selskapets evne til å oppfylle EUs taksonomi. Taksonomien avhenger av at selskapene rapporterer i hvilken grad de oppfyller kriteriene i den (i begynnelsen av 2022 er det ikke så mye konkret informasjon om dette). Her vil det komme informasjon etter hvert.
Offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosure Regulation, SFDR) stiller blant annet krav til fondsselskaper om å klassifisere sine fond som lysegrønne (artikkel 8) eller mørkegrønne (artikkel 9), eller som «annet». Hensikten er å sørge for en felles og transparent standard for bærekraftsrapportering og bidra til å styre kapitalstrømmen i en mer bærekraftig retning.
Svanemerket er en anerkjent og troverdig merking blant nordiske private og profesjonelle investorer. Merverdien av en svanemerking kommer også av at fondet kan vise til at det oppfyller strenge krav til transparens, ekskludering, inkludering og aktivt eierskap i tillegg til klassifiseres som lysegrønt eller mørkegrønt i SFDR.
En svanemerking innebærer også at en uavhengig tredjepart har gransket og godkjent fondets bærekraftsarbeid slik miljøkravene tilsier.