Forsterket innsats mot matsvinn i serveringsbransjen

I Norden kaster vi 3,5 millioner tonn mat søpla hvert år. Norge står alene for ca 450 000 tonn. Dette er både miljøbelastende og dyrt. I de nye kravene til svanemerkede serveringssteder hever det offisielle miljømerket derfor ambisjonsnivået når det gjelder matsvinn.

Svanemerket gjør flere grep for å redusere matsvinn fra svanemerkede serveringssteder i de ny-reviderte miljøkravene.

Samlet er matsvinn og matavfall verdens tredje største kilde til klimagassutslipp. All den kasserte maten belaster avfallssystemene, og er en stor bidragsyter til klimakrisen, tapet av naturmangfold og forurensing verden over. Og ikke minst: Det er dyrt å produsere så mye mat for bare å kaste den rett i søpla.

Norden når ikke FNs bærekraftsmål om matsvinn uten ekstra innsats

I Norden kaster vi 3,5 millioner tonn mat hvert år. Halvparten av dette kommer fra husholdningene, men også serveringsbransjen står for en betydelig andel. Prosjektet KuttMatsvinn2020 dokumenterte at 27 700 tonn av det norske matsvinnet i 2019 kom fra serveringssteder. Dette representerer et klimagassutslipp på 96 500 tonn CO2, og et økonomisk tap på hele 1,6 milliarder kroner.

Alle de nordiske landene har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål om at mengden matsvinn skal halveres innen 2030, men reduksjonen går langsomt. Nordisk råds bærekraftsutvalg mener Norden ikke kommer til å nå dette målet hvis vi fortsetter som nå.

Svanemerket hever ambisjonsnivået

Svanemerket strammer jevnlig inn på kravene som stilles til de ulike produktene, og legger nå frem reviderte, ambisiøse og helhetlige krav for å redusere både matsvinnet og den generelle miljøbelastningen til slike virksomheter. Kravene er utviklet i dialog med nordiske matsvinnsorganisasjoner, blant annet norske Matvett.

– Gjennom svanemerking får serveringssteder, catering-selskaper og konferansesteder et praktisk og systematisk verktøy for å jobbe med FNs bærekraftsmål og kutte matsvinnet sitt. Dette vet vi mange i bransjen er opptatt av, sier nordisk produktansvarlig for serveringsbransjen, Vivian Grønhaug Ottemo i Svanemerket.

God systematikk gir mindre svinn

Restauranter, kantiner eller storkjøkken som vil svanemerke seg, må jobbe godt og systematisk for å redusere matsvinn. De må ha en egen matsvinn-ansvarlig, og de skal måle alt matsvinn og se det opp imot antall gjester. Dette skal spisestedet og den ansvarlige analysere for å finne ut hvordan matsvinnet oppstår, og så sette inn tiltak for å kutte det ytterligere. De ansatte skal også læres opp i å forebygge matsvinn.

Vekt på økologisk og vegetarisk mat

I tillegg til å forvalte matressursene sine på en bærekraftig måte, må et svanemerket serverings- eller konferansested tilby en andel økologisk mat og alltid ha vegetariske retter både til lunsj og middag. Serveringsstedet må gjennomføre tiltak som fremmer mat med lav miljøbelastning.

Eksempler på dette er å arrangere vegetariske dager, redusere bruken av rødt kjøtt i matrettene og velge lokalprodusert kjøtt der dyrene har gått på naturbeite. En rekke truede arter er utelukket for svanemerkede restauranter og andre spisesteder. Det gjelder for eksempel hai, ål og villfanget stør. Scampi er heller ikke tillatt.

Helhetlig miljøarbeid

Miljøkrav til mat er selvfølgelig sentralt når serveringssteder og konferansefasiliteter uten overnatting skal svanemerke seg. Men – som helhetlig miljømerke – stiller Svanemerket også omfattende krav til andre deler av driften. Både bruk av energi, vann og kjemikalier (til rengjøring) må oppfylle ambisiøse krav, og serveringsstedet må selv være en krevende innkjøper som stiller miljøkrav til produkter og tjenester som skal kjøpes inn.

Bli med på webinar

Finn ut mer om de reviderte kravene til svanemerkede serverings- og konferansesteder uten overnatting: Bli med på webinar 20. april.

Kontakt

Vivian Grønhaug Ottemo

Nordisk produktansvarlig

+47 47645320vgo@svanemerket.no

Bjørn Olav Aarø Strandli

markedsrådgiver

+47 47705752bos@svanemerket.no

Fakta om svanemerkede serverings- og konferansesteder

  • Serverer bærekraftig mat som belaster miljøet mindre. For eksempel tilbyr de vegetarisk mat, bruker gjerne lokalproduserte råvarer og unngår truede fiske- og sjømatarter. De bruker ikke palmeolje i frityren.
  • Serverer en høy andel økologisk mat og drikke.
  • Arbeider aktivt med forebygging av matsvinn.
  • Kildesorterer effektivt for å sikre muligheten for materialgjenvinning og utnyttelse av ressurser.
  • Bruker ikke engangsartikler i daglig servering.
  • Bruker bare engangsartikler som oppfyller strenge miljøkrav til take away og catering.
  • Begrenser bruken av energi og utslipp av CO2.
  • Begrenser vannforbruket sitt.
  • Begrenser uønskede kjemikalier ved å bruke miljømerkede produkter til generell rengjøring, oppvask og tekstilvask.
  • Bruker en rekke miljømerkede produkter og tjenester.
  • Lærer opp de ansatte, så alle blir engasjert i miljøarbeidet.

Kilder: