Lite tid og mangel på kompetanse gjør at grønne innkjøp nedprioriteres. – Det er ikke bare å vedta at «nå skal vi ha grønne innkjøp», sier kommunedirektør Trond Stenvik i Overhalla.
Den nye regjeringen vil styrke arbeidet med grønne innkjøp. Ifølge Hurdalsplattformen skal offentlige innkjøp brukes til å stille høye miljøkrav, og klima- og miljøhensyn skal vektes med minst 30 prosent i offentlige anskaffelser, «og høyere der det er relevant». Men for mange kommuner er det vanskelig å gjennomføre dette i praksis.
– Utfordringen er at det er mange små kommuner med begrensede ressurser, sier Trond Stenvik, som er kommunedirektør i Overhalla i Trøndelag.
Trenger gode standarder
Han har jobbet i over ti år med å styrke arbeidet med grønne innkjøp i kommunen, og i 2017 åpnet Overhalla Norges første svanemerkede barnehage. Overhalla får til en del, men har også brukt mye tid og ressurser på å bygge forståelse rundt grønne innkjøp og lage planer og rutiner.
– Det er tungt å drive dette kun på egen kjøl, så man er nødt til å finne gode eksempler og gode standarder, eksempelvis Svanemerket, sier Stenvik.
«Styggvanskelig»
En av nabokommunene til Overhalla i Trøndelag er Røyrvik kommune, som har 450 innbyggere og ni ansatte i administrasjonen. Avdelingsleder for plan, drift og eiendom, Tanja Staldvik Wallervand, forteller at økonomi er det viktigste i innkjøpene deres, og at de ikke pleier å stille miljøkrav.
– Det hadde nok vært annerledes om det fantes noen enkle krav, for eksempel hvis KS hadde utarbeidet forslag til innkjøpskrav, for det er mye arbeid med anskaffelsesprosessene, og det er mange regler å forholde seg til. Veilederne kan være på flere hundre sider, sier Wallervand.
Det er styggvanskelig! Vi holder på med store innkjøp
Tanja Staldvik Wallervand, Røyrvik kommune.
en gang hvert 5. år, og alle innkjøp er så forskjellige.»
På en del mindre, faste innkjøp forholder kommunen seg til en fylkesavtale, men i store innkjøp – som bygg – må de klare seg selv.
– Det er styggvanskelig! Vi holder på med store innkjøp en gang hvert 5. år, og alle innkjøp er så forskjellige.
Fint med alt som forenkler
Lenger sør i landet, i Nesodden kommune, er Pauline Kajl miljørådgiver. Hun forteller at miljøperspektivet er godt forankret i anskaffelsesstrategien i kommunen, og at de får mye hjelp med grønne innkjøp fra Viken fylkeskommune og interkommunalt samarbeid på større anskaffelser. Men på de mindre anskaffelsene som gjøres i virksomhetene, opplever virksomhetslederne ofte følgende utfordring:
– De har ofte ikke tid til å sette seg inn i det som har med miljø og miljømerking å gjøre, sier Kajl.
Når prosjekter haster, er det vanskeligere å prioritere miljøspørsmål. Man vil helst bare komme i gang. En annen utfordring er at pengene bestemmer, og mange antar at klima- og miljøkrav er veldig fordyrende.
– Så alt som forenkler arbeidet med grønne innkjøp, hadde vært fint, sier Kajl.
Kompetansegap
– Vi erfarer at mange ønsker å stille ambisiøse miljøkrav, men at det samtidig er store forskjeller i hvor mye tid og ressurser kommunene kan sette av til grønne innkjøp. Skal vi virkelig få utnyttet den markedsmakten som ligger i de offentlige anskaffelsene, må også kommunene lykkes, sier administrerende direktør i Svanemerket, Cathrine Pia Lund.
Hun mener at Svanemerket kan bidra til å gjøre grønne innkjøp enklere for kommunene.
– Når ambisjonene er høye og tiden er knapp, er det viktig med standardiserte verktøy som gjør det enkelt å formulere miljøkrav – også på områder der den enkelte innkjøper ikke er ekspert selv. De færreste kommuner har ressurser til å bygge opp egne klimabyråkratier. Derfor har vi utviklet et verktøy for innkjøpere som er lett å ta i bruk, og vi håper at mange av våre 356 kommuner ønsker å ta det i bruk, sier Lund.
