Etter to uker med forhandlinger i Montreal får naturavtalen (COP15) sitt historiske gjennombrudd. Dette vil kunne ha stor betydning for bedrifter og forbrukeres bærekraftige valg.
– Dette er en historisk avtale og en klar marsjordre. Nå må ambisjonene gjøres om til konkrete handlinger. Naturen har lidd store tap som følge av vårt enorme overforbruk og omstillingsbehovet er akutt, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket.
All produksjon og forbruk belaster klima og natur. Den nye naturavtalen kan bli historisk for arbeidet med å ta vare på naturen, og ikke minst for forståelsen av at de ulike miljøsakene henger sammen. Klimaendringene truer det biologiske mangfoldet, noe som igjen gjør naturen mindre robust i møte med et endret klima.
Næringslivet skal bidra
I naturavtalen har det blitt forhandlet om 23 mål, deriblant et vern av 30 prosent av natur innen 2030, bærekraftig bruk av skog, jord og vann, og om hvordan bedrifter og forbrukere skal kunne ta bærekraftige valg.
– Det er viktig at det har blitt et eget mål om at næringslivet skal bidra for å bevare naturen. For å få til dette må alle land tilrettelegge for at bedrifter skal kartlegge og rapportere hvordan virksomheten deres påvirker naturen. Dette vil være et første steg på veien til at de også skal iverksette tiltak som monner. I tillegg vil det hjelpe bedrifter til å kunne gi god informasjon til forbrukere som ønsker å ta mer bærekraftige valg, sier Audrun Utskarpen, senior miljørådgiver i Svanemerket.
Matsvinn skal halveres
I avtalen er det bestemt å halvere det globale matsvinnet, og redusere overforbruk og avfall betraktelig.
I Norden kaster vi 3,5 millioner tonn mat i søpla hvert år. Norge står alene for ca. 450 000 tonn. Prosjektet KuttMatsvinn2020 dokumenterte at 27 700 tonn av det norske matsvinnet i 2019 kom fra serveringssteder. Dette representerer et klimagassutslipp på 96 500 tonn CO2, og et økonomisk tap på hele 1,6 milliarder kroner.
– Vi kommer til å spare mye ressurser, ikke minst redusere klimagassutslippet betraktelig, ved å minske matsvinnet og satse på en mer sirkulær økonomi. Dette er helt avgjørende for å ta vare på naturen, sier Utskarpen.
Et krav om mer sirkulær økonomi
Samfunnet er fremdeles rigget for bruk og kast, og dette er den underliggende årsaken til at det biologiske mangfoldet er truet: Vi bruker mer ressurser enn det naturen rekker å fornye.
Miljømerking er et viktig verktøy for å redusere belastningen på naturen. Svanemerket gir rammer for hvordan uttaket og bruken av ressursene skal foregå for å gjøre minst mulig skade på naturen. For eksempel ved å stille krav helt tilbake til skogen treet stod i, og beskytter det biologiske mangfoldet der vi kan, ved å forby bruken av visse råvarer eller stille krav om at de har en troverdig sertifisering.
Svanemerket bidrar til lavere uttak av ressurser ved å kreve at man ikke skal ta ut mer enn det naturen klarer å fornye, at produsentene ikke skal sløse med materialene, og at mer og mer av ressursene skal kunne brukes på nytt i en sirkulær økonomi.
Dette er Naturavtalen
Alle 196 land som er parter til konvensjonen for biologisk mangfold, har vedtatt en avtale for å redde naturen. Avtalen inkluderer mål for å, blant annet, bevare natur, bærekraftig bruk av jord, skog og hav, redusere matsvinn, tilrettelegge for at virksomheter skal kartlegge og rapportere på sin påvirkning, og sikre nødvendig miljøinformasjon til forbrukere.
Noen av de viktigste punktene i naturavtalen:
- Vern av 30 prosent natur innen 2030.
- Redusere forurensningsrisiko og negative virkninger av forurensning fra alle kilder innen 2030 til nivåer som ikke er skadelige for biologisk mangfold og økosystemer.
- Redusere det globale fotavtrykket innen 2030.
- Kutte matsvinn med 50 prosent innen 2030.
- Redusere tap av natur med spesielt rikt naturmangfold til nesten null innen 2030.
