Kan klær bli mer miljøvennlige ved hjelp av sirkulær økonomi? Hvordan da?
100 milliarder klesplagg produseres hvert år i verden. Det utgjør 14 plagg for hvert eneste menneske som bor på planeten. I Norge kjøper vi 70 000 tonn klær i året, og folk flest har i gjennomsnitt 359 plagg i skapet. Produksjonen og forbruk av klær står for 8 % av klimagassutslippene i verden, legger beslag på store landarealer og store mengder vann. I produksjonen av klærne brukes det store mengder kjemikalier som forgifter både mennesker og natur i produksjonslandene.
Kort sagt: Behovet for omstilling av tekstilindustrien og klesforbruket er akutt. En mer sirkulær økonomi der gjenbruk av tekstilmaterialene er regelen og ikke unntaket, vil gi svært store miljøgevinster. Hvordan kommer vi dit?
Ved økt gjenbruk
Her har det skjedd veldig mye de siste årene, og influensere som Jenny Skavlan og Fæbrik har inspirert mange til å redesigne og gjenbruke gamle tekstiler og skape moderne, kule plagg av dem. Markedsplasser som Tise og Finn har gjort det mye enklere å kjøpe brukte moteklær. Alt dette er veldig positivt, særlig dersom gjenbruket erstatter ny-kjøp av klær, ikke bare kommer i tillegg til shopping av nye klær.
Ved å bruke klærne lenge
Når et plagg først er produsert, er det miljøvennlige valget å bruke det lenge. Da synker miljøbelastningen per bruk. Når vi bruker klærne våre lenger, reduserer vi behovet for stadige nye kjøp.
En forutsetning for å kunne bruke klærne lenge, er at de har god kvalitet i utgangspunktet. Svanemerkede klær må oppfylle strenge krav til kvalitet, for eksempel må de dokumentere at de ikke krymper for mye eller mister fargen fort. En annen viktig ting er at det må være mulig å reparere dem (for eksempel skifte glidelås). Og for det tredje må du enten klare å reparere klærne dine selv, eller ha god tilgang på relativt rimelig reparasjon av klesplagget ditt.
Man kan også forlenge levetiden til klær ved redesign, for eksempel med å lage klær av brukt stoff, eller sy om gamle klær til nye.
Ved å designe dem for gjenbruk i utgangspunktet
Klærne må produseres på en måte som gjør dem egnet til gjenbruk. For eksempel kan de ikke inneholde mange skadelige kjemikalier, for det er jo ikke giftstoffene vi ønsker å ha i omløp. Alle kjemikaliene som brukes i produksjonen av svanemerkede klær må oppfylle strenge krav som både tar hensyn til helse og miljø. Det er blant annet forbud mot tilsetning av stoffer som er kreftfremkallende, som kan skade vår reproduksjonsevne eller arvematerialet.
Klærne bør også bestå av så rene materialer som mulig, det gjør det enklere å bruke dem om igjen. Samtidig bør de ikke ha masse pynt som paljetter etc som gjør det krevende å bearbeide stoffet slik at det kan brukes igjen. Svanemerkede klær skal være designet for resirkulering, det er for eksempel ikke tillatt å designe klær med hull eller metalldeler som bare er til pynt.
Ved å lage et godt system for innsamling av brukte tekstiler
I dag finnes det ikke noe landsdekkende system for innsamling og behandling av brukte tekstiler. Fretex og andre frivillige aktører gjør en kjempejobb med dette, men vi trenger et system som har mye større kapasitet og som dekker hele landet – eller kanskje hele Norden?
For at vi skal få fart på gjenbruket av tekstilmaterialer, må systemet gjøre det enkelt for forbrukerne å levere fra seg tøy de ikke skal bruke mer. På innsamlingsanleggene bør det være maskiner som er i stand til å sortere og helst separere de ulike tekstilfibrene fra hverandre, slik at vi får rene fraksjoner av bomull, viskose, ull etc. Når dette er på plass, vil det bli mye enklere for produsenter å lage nye klær av brukte materialer. Og det er jo det som er sirkulær økonomi.
