EUs utkast til Green Claims directive skulle stille mye strengere krav til grønn markedsføring, men er nå lagt på is.
Saken oppsummert
- Stopper falske miljøpåstander: EU vil hindre selskaper i å bruke vage eller falske miljøpåstander (grønnvasking) for å beskytte forbrukere og sikre ærlig markedsføring.
- Krever uavhengig sjekk: Alle miljøpåstander må sjekkes av en uavhengig tredjepart for å sikre at de er pålitelige.
- Bedrer forbrukerbeskyttelsen: Direktivet hjelper forbrukere med å ta bedre valg ved å gi klar og verifisert miljøinformasjon om produkter.
- Status: Utkast til direktiv er lagt på is.
I mars 2023 la Kommisjonen fram et forslag til direktiv om grønnvasking (Green Claims directive). Forslaget skulle supplere direktivet om styrket forbrukermakt i det grønne skiftet ved å gi mer spesifikke regler om miljømerking, i tillegg til et generelt forbud mot villedende reklame.
Green Claims skulle regulere miljømarkedsføring, og sikre at miljømerker og påstander er troverdige. Tanken var å gjøre det enklere for forbrukerne å ta bedre informerte valg i kjøpsøyeblikket. Dette ville også økt konkurranseevnen til bedrifter som jobber med å utvikle mer bærekraftige produkter.
Mange av dagens miljømerker og miljøpåstander bidrar til grønnvasking
EU-kommisjonens studier dokumenterer at 94 prosent av europeere mener det er viktig å beskytte miljøet. Samtidig viser andre undersøkelser at det likevel er vanskelig å gjøre gode miljøvalg ved kjøp av varer og tjenester. En studie fra 2020 slo fast at mer enn 50 prosent av miljøpåstandene var vage, villedende eller ikke begrunnet, og 40 prosent ikke var underbygget i det hele tatt. Da 232 aktive miljømerker i EU ble gjennomgått, hadde nesten halvparten av dem ingen eller bare en svak verifisering.
Formålet med «Green claims directive»: Å forby grønnvasking
Forslaget skulle:
- Gjøre grønne påstander pålitelige, sammenlignbare og etterprøvbare i hele EU
- Beskytte forbrukerne mot grønnvasking
- Bidra til å skape en sirkulær og grønn EU-økonomi ved å gi forbrukerne mulighet til å ta informerte valg i kjøpsøyeblikket
- Bidra til å etablere like konkurransevilkår når det gjelder produkters miljøprestasjon
Forslaget skulle sikre at forbrukerne fikk pålitelig, sammenlignbar og etterprøvbar miljøinformasjon om produkter, og omfattet blant annet: - Tydelige kriterier for hvordan bedrifter skulle bevise sine miljøpåstander og miljømerker
- Krav til at påstander og symboler som sier noe om miljø skulle kontrolleres av en uavhengig og akkreditert kontrollør
- Nye regler om styring av miljømerkeordninger for å sikre at de var solide, transparente og pålitelige
- Forbud mot vage påstander om miljøeffekt som ikke kunne demonstreres og dokumenteres.
- Forbud mot miljøpåstander om hele produktet hvis de bare gjaldt deler av produktet.
- Forbud mot symboler og bærekraftsmerker som ikke var basert på en sertifiseringsordning eller etablert av offentlige myndigheter.
Grønnvaskingsdirektivet er lagt på is
Det ble gjennomført såkalte trilogforhandlinger – diskusjoner mellom Kommisjonen, Parlamentet og Rådet – og det var ventet at direktivet skulle vedtas før sommeren 2025. Utkastet til direktiv ble imidlertid lagt på is.
Bøter for grønnvasking
Som en del av forslaget varsler EU høye bøter for grønnvasking. Signalene så langt tilsier at bøtene vil bli så store at de vil være «effektive, proporsjonale og avskrekkende».
Barne- og familiedepartementet har nylig revidert forskriften som fastsetter overtredelsesgebyr for brudd på markedsføringsloven. Kostnaden for lovbrudd kan bli «inntil fire prosent av den næringsdrivendes årsomsetning eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet anvendes». Bøtelegging har også vært mulig tidligere, men nå er nivået presisert i den norske forskriften, og det er tydelig at villedende uttalelser kan straffes med betydelige summer.
Svanemerket hjelper deg å kommunisere uten å grønnvaske
Med Svanemerket kan virksomhetene kommunisere om miljø og bærekraft basert på merkeordningens krav. EU fremhever offisielt anerkjente miljømerker – som Svanemerket – som troverdige verktøy for å fremme mer generelle miljøpåstander.
Direktivet om styrket forbrukermakt i det grønne skiftet («Empowering the consumer for the green transition») anerkjenner at Svanemerket og andre offisielt anerkjente type 1 miljømerker kan dokumentere utmerket miljøprestasjon («excellent environmental performance»).
