Innkjøpsnettverk med gode resultater

– Det handler ikke alltid om de store endringene, men om å ta de riktige valgene, sa Sindre Røstad, seniorrådgiver for innkjøp i Statens Vegvesen. I tillegg må vi utfordre dagens kontrakter, ikke sitte og vente på nytt anbud, poengterte han.

Statens Vegvesen har tatt en strategisk beslutning om at alt de anskaffer til egen drift skal møte de strengeste miljø- og klimakravene. Det betyr at de etterspør Svanemerket eller tilsvarende miljømerker på nær samtlige områder der det er mulig. De kommuniserer tydelig hva de vektlegger i anbud, noe som gir leverandører forutsigbarhet, og jobber aktivt for samarbeid med andre innkjøpere for å stille likelydende krav sånn at leverandører vet hva de kan forholde seg til. For dette vant de nylig prisen for Årets innkjøper, delt ut av Nettverk for miljømerket innkjøp.

Drammen kommune viser også til gode resultater av å stille strenge klima- og miljøkrav.

Det er en jungel av merker, og tidligere har det krevd mye ressurser å finne frem til hva man skal gå for.

Ida Marie Eidem, innkjøpsrådgiver i Drammen kommune.

– Når det er snakk om miljømerkede varer i dag, vet vi hvilke merkeordninger vi trygt kan etterspørre, og hvordan vi kan søke opp at produktene og leverandørene faktisk er sertifisert. Når det gjelder kontraktoppfølging har vi fortsatt et stykke igjen å gå for å få det inn i prosedyrer og systemer. Men vi har blitt bedre på å jobbe også med de kontraktene som tilsynelatende går bra, sier innkjøpsrådgiver Ida Marie Eidem.

Eidem snakket om hva Drammen kommune gjør når kontraktene er inngått for å sikre at produkter på avtalen faktisk blir kjøpt inn av de som bestiller. Kommunen kurser og tester personalet som bestiller på avtalene. E-handelssystemet er satt opp slik at de bare kan velge blant det de har avtalt å kjøpe. Slik avtalelojalitet er en sentral del av samarbeidet mellom kommunen og leverandørene.

Hun fremhevet lagspill, at det både må brukes pisk og gulrot, og at både bestillere og brukere må få opplæring slik at de kjenner avtalene og føler ansvar for at avtalebetingelsene følges. 

Grønnvasking gjør det krevende

Grønnvasking er også en utbredt problemstilling for innkjøpere, blant annet for Vinmonopolet. De kjøper inn varer fra over 700 grossister og sjekker rundt 2800 vinetiketter manuelt annenhver måned for å sikre at de ikke inneholder villedende informasjon.

Det vi ser er at det blir mer og mer grønnvasking. For eksempel kan det stå at en vin er «carbon neutral» eller at den er «climate positive» uten noen som helst forklaring.

Eli Aronsen, innkjøps- og markedskoordinator i Vinmonopolet.

– Vi i Vinmonopolet har informasjonsplikt. Derfor er vi i tett dialog med vinimportørene sånn at vi sikrer at folk ikke blir villedet, sier Eli Aronsen, innkjøps- og markedskoordinator i Vinmonopolet.

De store vinprodusentene lager ofte sine egne merkeordninger, forteller Aronsen. Derfor har Vinmonopolet utviklet en egen veileder som de bruker for å evaluere etiketter på flasker som kommer inn.

Klimakrav og klimarapportering

Miljømerking Norges seniorrådgiver for innkjøp, Tormod Lien, snakket om Svanemerkets klimarelaterte krav og kompleksiteten rundt det å rapportere gode klimatall. Svanemerket presenterer ikke alltid klimatall, da det ikke finnes en felles metode og verktøy for beregning. Dette fører til at det ikke er mulig å sammenligne de ulike tallene, og da faller nytteverdien deres i anskaffelser betydelig.

Samtidig som Miljømerking Norge jobber med å utvikle gode metoder og lage sammenlignbare beregninger, er det viktig å ta valg som faktisk fører til reduserte klimagassutslipp. Lien presenterte flere eksempler som viser betydelige klimagevinster med produkter som møter Svanemerkets krav, blant annet hev og senk bord, vaskerier og bygg.