EU lager nye regler som skal gjøre det enklere for forbrukere å ta mer bærekraftige og informerte valg. Reglene vil også gjøre det vanskeligere for virksomheter å drive med grønnvasking.
Direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet (“Directive on Empowering Consumers for the Green Transition”) er en del av EUs grønne giv (“EU Green Deal”). Reglene skal legge til rette for at forbrukere skal være bedre informert om hvor lenge et produkt kan forventes å vare og om det kan repareres, enten det dreier seg om klær, kremer, mobiltelefoner eller kjøkkenutstyr. I tillegg skal det beskytte forbrukere bedre mot grønnvasking.
Utkast til direktivet ble lagt frem av Kommisjonen 20. mars 2022. Målet er å:
- Å gjøre bærekraftige produkter til det mest vanlige
- Stimulere til mer sirkulære forretningsmodeller
- Styrke forbrukerne i den grønne omstillingen
- Fremme bærekraftige produktvalg
I tillegg til direktivet om styrket forbrukervern, inngår også Økodesigndirektivet, EUs tekstilstrategi og Byggevareforordningen i denne pakken av tiltak fra EU. Utkast til grønnvaskingsdirektiv kom i mars 2023 og utfyller forslaget om å styrke forbrukerne i det grønne skiftet.
Formålet med direktiv om styrket forbrukervern
Formålet med direktivet er å gjøre det enklere for forbrukere å ta mer bærekraftige valg. De nye reglene skal sikre at forbrukere får nøyaktig og troverdig informasjon om varene de kjøper, slik at de kan ta informerte valg. På denne måten bidrar direktivet også til å fremme en mer sirkulær økonomi fordi bedrifter som faktisk kan dokumentere at deres produkter er mer bærekraftige får mer uttelling.
Regler for grønn markedsføring
Direktivet om styrket forbrukervern innfører en rekke regler for grønn markedsføring.
- Miljømerker: Miljømerker som brukes i markedsføring må enten være etablert av offentlige myndigheter eller være verifisert av en uavhengig tredjepart. Svanemerket, eller tilsvarende Type I-miljømerker, godtas.
- Forbud mot vage påstander: Generelle, selektive eller irrelevante grønne påstander som ‘grønn’ eller ‘miljøvennlig’ blir forbudt, med mindre man kan dokumentere ‘fremragende miljømessig prestasjon’, spesifikt for denne påstanden.
- Miljøpåstander: Det vil bli forbudt med miljøpåstander om hele produktet hvis de egentlig bare gjelder deler av produktet.
Regler for informasjon om produkter
Forbrukerne skal kunne ha tillit til den informasjonen de får fra virksomheter om produktet de kjøper.
De nye reglene skal forhindre villedende markedsføring, bruk av vage miljøpåstander eller å overutnytte en miljøpåstand, for eksempel ved gi inntrykk av at en god miljøegenskap ved en liten del av produktet gjelder for hele.
Reglene for forbrukerinformasjon gjør det forbudt å underslå informasjon om at produktet ikke er kompatibelt med reservedeler fra tredjeparter e.l. eller kan slutte å virke etter programoppdateringer. Det blir også forbudt å si at et produkt kan repareres når det ikke er sant.
De nye reglene skal bidra til at forbrukerne får informasjon om:
- Garantitid på mer enn 2 år
- Nødvendige programvareoppdateringer
- Muligheten til å reparere produktet
Når vil direktivet om styrket forbrukervern tre i kraft?
Forslaget til direktiv er nå formelt vedtatt i europaparlamentet. Dette skjedde 17. januar 2024. Fra datoen direktivet vedtas har EU og EØS-land to år på seg til å gjennomføre reglene i sine respektive land.
I Norge er det Barne- og familiedepartementet som er ansvarlig for å gjennomføre regelverket.
Hvordan vil direktivet påvirke norske virksomheter?
Direktivet er en justering av nåværende regler for “foretaks urimelige handelspraksis overfor forbrukere og forbrukerrettighetsdirektivet”.
Endringene vil medføre oppdatering av markedsføringsloven, angrerettloven, avtaleloven og forskrift om urimelig handelspraksis i Norge, og vil gjelde norske virksomheter som setter varer både på det norske og europeiske markedet.
Svanemerket hjelper virksomheter å verifisere grønne påstander
Direktivet for styrket forbrukervern vil forby virksomheters egne miljømerker. Kun offisielle miljømerker, som Svanemerket, eller miljømerker som er verifisert av en uavhengig tredjepart blir lov å bruke i markedsføring.
Direktivet fremhever også offisielt anerkjente miljømerker – som Svanemerket – som troverdige verktøy for å dokumentere miljøpåstander.
